Vil endre pensjonsregelverket
Fredag leverte regjeringen melding til Stortinget om at de ønsker å gjøre endringer i pensjonsregelverket. Det innebærer blant annet å øke aldersgrensen i folketrygden i takt med økningen i levealder for alle født i 1964 eller senere.
I tillegg til å heve alderen i reglene for når man i folketrygden kan gå av med pensjon, ønsker regjeringen spesielt å se på regler knyttet til pensjonsordninger for det de beskriver som "slitere". Dette er typisk arbeidstakere i yrker med tung fysisk belastning, hvor andre ting enn bare alder vil ha en vesentlig innvirkning på arbeidsførhet og mulighet til å stå lengre i jobb.
Brenna sa fredag at det settes ned et utvalg som skal foreslå en løsning for denne gruppen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre en bedre pensjon for uføre.
Vil ha unge til å stå i jobb til de er 70
Endringen i pensjonsalderen skal gjelde fra og med 1964-kullet, og øke med rundt ett år for hvert tiår. Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med økning i forventet levealder. Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lengre, og de som er født i 1994, må jobbe tre år lengre enn dagens pensjonsalder på 67 år.
Det betyr at de som er 30 år i 2024 må jobbe til de er 70 år med regjeringens forslag.
Dette er regjeringens forslag:
- Aldersgrensene i folketrygden økes i takt med økningen i levealder for alle som er født i 1964 eller seinere.
- Minstesatsene reguleres i takt med lønnsveksten. Alle pensjoner under utbetaling skal fortsatt reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.
- Uføres alderspensjon skjermes for om lag to tredjedeler av virkningen av levealdersjusteringen for å holde tritt med arbeidsføres alderspensjonsnivå.
- Regjeringen foreslår jevnlige evalueringer av pensjonsreformen og det nye pensjonssystemet.
- Regjeringen vil jobbe videre med problemstillingene knyttet til sliterne, sammen med partene i arbeidslivet. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal vurdere ulike løsninger for sliterne, herunder en ordning i folketrygden.
Vil ha nye regler for ansatte i offentlig sektor
Ansatte i offentlig sektor vil få ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) dersom regjeringens forslag får flertall. Den nye ordningen gjelder for alle som er født i 1962 eller senere. Ny AFP kan bli utbetalt fra 2025 når 1963-kullet fyller 62 år.
I praksis betyr det nye forslaget at man ta ut pensjon fleksibelt og fritt og kombinere det med arbeidsinntekt. Omleggingen gjør at det lønner seg å jobbe lenger enn det gjør i dag, ifølge regjeringen.
Kostbart forslag
Stortingsmeldingen som nå er lagt fram av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap), følger i det store og hele Pensjonsutvalgets anbefalinger som ble lagt fram i juni i fjor.
Den blir imidlertid dyrere enn Pensjonsutvalget opprinnelig foreslo, som var en økning i utgifter på 19–22 milliarder kroner i 2060.
– Vi bruker omtrent 30 milliarder kroner i 2060, sier Brenna til E24 fredag.
Uføre og minstepensjonister skal få det bedre
Også den nedre grensen for å ta ut alderspensjon skal følge økningen i levealder.
I tillegg skal uføre sikres en bedre alderspensjon. Den øvre alderen for uføres opptjening til alderspensjon skal økes fra 62 til 65 år, og de skal skjermes for mesteparten av økningen i vanlig pensjonsalder.
Minstepensjonistenes ytelser skal reguleres på en bedre måte, slik at de også får mer i pensjon, ifølge regjeringens forslag.
