Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna. Nå vil hun endre regler for pensjon. Det betyr at man må jobbe lengre. Foto: Gorm Kallestad/NTB
Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna. Nå vil hun endre regler for pensjon. Det betyr at man må jobbe lengre. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Vil endre pensjonsregelverket

Fredag leverte regjeringen melding til Stortinget om at de ønsker å gjøre endringer i pensjonsregelverket. Det innebærer blant annet å øke aldersgrensen i folketrygden i takt med økningen i levealder for alle født i 1964 eller senere.

Publisert Sist oppdatert

I tillegg til å heve alderen i reglene for når man i folketrygden kan gå av med pensjon, ønsker regjeringen spesielt å se på regler knyttet til pensjonsordninger for det de beskriver som "slitere". Dette er typisk arbeidstakere i yrker med tung fysisk belastning, hvor andre ting enn bare alder vil ha en vesentlig innvirkning på arbeidsførhet og mulighet til å stå lengre i jobb.

Brenna sa fredag at det settes ned et utvalg som skal foreslå en løsning for denne gruppen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre en bedre pensjon for uføre.

Vil ha unge til å stå i jobb til de er 70

Endringen i pensjonsalderen skal gjelde fra og med 1964-kullet, og øke med rundt ett år for hvert tiår. Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med økning i forventet levealder. Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lengre, og de som er født i 1994, må jobbe tre år lengre enn dagens pensjonsalder på 67 år.

Det betyr at de som er 30 år i 2024 må jobbe til de er 70 år med regjeringens forslag.

Dette er regjeringens forslag:

  • Aldersgrensene i folketrygden økes i takt med økningen i levealder for alle som er født i 1964 eller seinere.
  • Minstesatsene reguleres i takt med lønnsveksten. Alle pensjoner under utbetaling skal fortsatt reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.
  • Uføres alderspensjon skjermes for om lag to tredjedeler av virkningen av levealdersjusteringen for å holde tritt med arbeidsføres alderspensjonsnivå.
  • Regjeringen foreslår jevnlige evalueringer av pensjonsreformen og det nye pensjonssystemet.
  • Regjeringen vil jobbe videre med problemstillingene knyttet til sliterne, sammen med partene i arbeidslivet. Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal vurdere ulike løsninger for sliterne, herunder en ordning i folketrygden.

Vil ha nye regler for ansatte i offentlig sektor

Ansatte i offentlig sektor vil få ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) dersom regjeringens forslag får flertall. Den nye ordningen gjelder for alle som er født i 1962 eller senere. Ny AFP kan bli utbetalt fra 2025 når 1963-kullet fyller 62 år.

I praksis betyr det nye forslaget at man ta ut pensjon fleksibelt og fritt og kombinere det med arbeidsinntekt. Omleggingen gjør at det lønner seg å jobbe lenger enn det gjør i dag, ifølge regjeringen.

Kostbart forslag

Stortingsmeldingen som nå er lagt fram av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap), følger i det store og hele Pensjonsutvalgets anbefalinger som ble lagt fram i juni i fjor.

Den blir imidlertid dyrere enn Pensjonsutvalget opprinnelig foreslo, som var en økning i utgifter på 19–22 milliarder kroner i 2060.

– Vi bruker omtrent 30 milliarder kroner i 2060, sier Brenna til E24 fredag.

Uføre og minstepensjonister skal få det bedre

Også den nedre grensen for å ta ut alderspensjon skal følge økningen i levealder.

I tillegg skal uføre sikres en bedre alderspensjon. Den øvre alderen for uføres opptjening til alderspensjon skal økes fra 62 til 65 år, og de skal skjermes for mesteparten av økningen i vanlig pensjonsalder.

Minstepensjonistenes ytelser skal reguleres på en bedre måte, slik at de også får mer i pensjon, ifølge regjeringens forslag.

Powered by Labrador CMS