Ytringsfrihet: Sjefene strammer til

Mange fine ord blir sagt fra ledelsen om ytringsfrihet og åpenhet. Det mener Idar Martin Herland, elektriker og lokal tillitsvalgt i YS-forbundet SAFE.

– Men når det gjelder praktisk handling på arbeidsplassen, stopper det opp. Trepartssamarbeidet, som skal være en bunnplanke i norsk arbeidsliv, viste seg i vårt tilfelle å ikke fungere i praksis. Dette er alvorlig, og det mener jeg det var god grunn til å si fra om – med utestemme, sier han.

Koster å si fra

Herland har 20 års fartstid på ulike oljeplattformer, de siste tolv årene på Kristin i Norskehavet, hele tiden med Equinor som arbeidsgiver. Og han er en av dem som har brukt, og fortsatt vil bruke, retten til å ytre seg offentlig om forhold på sin egen arbeidsplass. Men Herland har også erfart at det koster å si fra.

Etter vedvarende frustrasjon over ikke å bli hørt av arbeidsgiver i flere alvorlige saker knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) på egen arbeidsplass, valgte Herland å skrive en artikkel i Stavanger Aftenblad.

Begeret rant over – hos arbeidsgiver

Det var ikke først gang han gikk til mediene med sin frustrasjon over at spillereglene i arbeidslivet ikke ble fulgt. Denne gang reagerte Equinor ved å gi den erfarne tillitsmannen en skriftlig advarsel for illojalitet. Der truet de også med mulige konsekvenser for hans fremtidige karriere som elektriker i selskapet.

Ettersom lojalitetsplikten for tillitsvalgte er forankret i hovedavtalen, endte konflikten i i Arbeidsretten, med NHO og YS som motparter. Der vant Herland fram. Ytringen hans skadet ifølge dommen ikke Equinors renommé, og retten konkluderte med at advarselen var et inngrep i Herlands ytringsfrihet.

Kritiske spørsmål kan være risikofylt

Sissel Trygstad, forskningsleder i Fafo, forteller at deres undersøkelser viser at det kan være risikofylt å stille kritiske spørsmål eller uttale seg i offentligheten om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass.

– Dette skjer til tross for at Grunnloven allerede i 2004 fikk en ny paragraf 100, om ytringsfrihet. I den forbindelse ble det presisert, i forarbeidene, at den nye bestemmelsen også omfatter vern mot arbeidsgivers innskrenking av ytringsfriheten overfor sine arbeidstakere, sier hun.

Trygstad har forsket på ytringsfrihet og varsling i arbeidslivet i 15 år. Basert på Fafos undersøkelser mener hun utviklingen går i negativ retning.

– Det er bekymringsfullt at arbeidstakere opplever at betingelsene for å ytre seg forverres. Og særlig grunn til bekymring gir det at ansatte i det offentlige opplever dette sterkest, på flere områder, understreker forskningslederen.

Angrer ikke

Herland har forståelse for at flere arbeidstakere kvier seg for å si fra, men har selv en litt annerledes erfaring.

– Det er ingen tvil om at det var krevende, for både meg og familien min, å ha en konflikt gående med egen arbeidsgiver i to år. Du føler deg ganske liten i møte med Norges desidert største og mest ressursrike selskap. Samtidig skal du gå på jobb og yte som før. Og hvis du ikke leverer, er du ille ute, understreker Herland.

Samtidig angrer han ikke.

– Jeg ville gjort det igjen selv om jeg vet hva det innebærer, fordi gevinsten har vært et bedre og sikrere arbeidsmiljø for både kollegene mine og meg selv. Hvis plattformen havarerer, er det ingen premie for å «holde kjeft». Målet må være at alle kan si fra om farlige forhold, uten å risikere represalier, avslutter han.

NHO: Ikke en ønsket utvikling

Juridisk direktør i NHO, Nina Melsom, mener Herlands seier i retten illustrerer stor takhøyde i slike saker.

– Etter Hovedavtalen følger det at meninger skal fremsettes i en saklig form. Saken man her viser til gjaldt uenighet om en tillitsvalgt hadde valgt en form og ordbruk i leserinnlegg som gikk for langt. Dommen understreker stor takhøyde og kanskje en utvidet rett også for provoserende og dels usaklig ordbruk, så lenge fundamentet er meningsytringer, sier hun.

Hun understreker at Fafos undersøkelser likevel minner NHO som arbeidsgiverorganisasjon om at arbeidet med ytringsfrihet og varling er en kontinuerlig oppgave.

– Dersom tallene fra Fafo er representative for utviklingen i privat sektor, er ikke dette en ønsket utvikling, slår hun fast.

Ifølge Melsom jobber NHO kontinuerlig for en åpen bedriftskultur, hvor kritikkverdige forhold kan tas opp, diskuteres og løses.

– En åpen bedriftskultur preges av et godt og tillitsfullt samarbeid mellom ledelsen og de ansatte. NHO holder jevnlig kurs for våre medlemmer om ytringsfrihet og varsling, og om forholdet mellom tillitsvalgte og ledelsen. Vi oppfordrer også medlemmene våre til å «øve» på håndteringen av varslingssaker, på samme måte som man øver på kriser, sier hun.

Alvorlig at ytringsfriheten begrenses

Direktør for Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, mener det er alvorlig at friheten til å ytre seg i arbeidslivet blir stadig mer begrenset.

– Det gjelder både kulturen for kritikk på den enkelte arbeidsplass og arbeidstakernes mulighet til å delta i samfunnsdebatten, påpeker han.

Knapt noe tema angår flere mennesker i hverdagen enn ytringskulturen der de jobber.

– Likevel går utviklingen i negativ retning, slik Fafos siste undersøkelse påviser. Vi har fått et stadig mer autoritært arbeidsliv – også på dette feltet. Det er én viktig grunn til at Fritt Ord har engasjert seg, og vil fortsette å være engasjert i denne tematikken fremover, sier Åmås.

Ytringsfrihetskommisjonen: Arbeidslivet må med

Også den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av Kjersti Løken Stavrum, har satt arbeidslivet på sin agenda.

Kommisjonslederen satser på at de skal komme opp med en lang liste over nyttige og relevante tiltak, når deres arbeid foreligger som offentlig utredning til høsten. Hva de tiltakene vil bestå i, ønsker ikke Løken Stavrum å forskuttere. Men hun legger ikke skjul på at det er nok av utfordringer.

– Ytringsfrihet og varsling er to sider av samme sak, selv om det er formelle og juridiske forskjeller. Det som for meg fremstår som et paradoks, er hvor mye oppmerksomhet og energi som brukes på å regulere varsling. Det har gjort kritikk og åpenhet til noe skremmende, tror jeg. Dette kunne man langt på vei unngått ved å senke skuldrene og åpne for at kritiske og frimodige ytringer om forhold på arbeidsplassen ble en naturlig, integrert del av arbeidsuken, sier hun.