YS-leder Hans-Erik Skjæggerud peker på at både arbeidstakere og arbeidsgivere har interesse av å få på plass en mer treffsikker AFP-løsning.

Krever fortgang i AFP-forhandlingene

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener det haster å få på plass en ny AFP-ordning som treffer bredere og gir bedre samsvar mellom innbetaling og utbetaling. Parat uttrykker støtte til hovedgrepet i modellen, men peker samtidig på flere uløste spørsmål som må løses før en ny ordning kan bli virkelighet.

Publisert

Vil ha fortgang

Les også:

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud tar nå til orde for at partene i arbeidslivet må få fortgang i forhandlingene om en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP).
– Ny AFP-ordning må gi en bedre sammenheng mellom årene man jobber i en AFP-bedrift og hvor mye man får ut av det i pensjon, sier Skjæggerud til Dagsavisen.

Han understreker at det trolig vil ta flere år før en ny ordning trer i kraft, men mener det er viktig at prosessen ikke stopper opp.

Parat har allerede pekt på sentrale utfordringer

– Den nye modellen er langt mer rettferdig enn dagens ordning, uttalte Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat.

Allerede i mai uttalte Parats forhandlingssjef Turid Svendsen og spesialrådgiver Kjell Morten Aune seg positivt til hovedtrekkene i forslaget som nå ligger til grunn for videre forhandlinger. Modellen innebærer at AFP i privat sektor i større grad skal bygge på opptjening gjennom yrkeslivet.
– Modellen vil være langt mer rettferdig enn dagens ordning. Nå vil det være bedre samsvar mellom hva bedrifter betaler inn, og hva deres ansatte får utbetalt når de tar ut AFP, uttalte Svendsen.

Parat har særlig trukket frem at en opptjeningsbasert modell vil komme arbeidstakere i bransjer med høy turnover til gode – som blant annet vakt, renhold og hotell, hvor mange av Parats medlemmer jobber.

Finansiering og uføreordning må avklares

Parats spesialrådgiver Kjell Morten Aune peker på at en ny AFP-ordning må være både rettferdig og bærekraftig.

Samtidig har Parat vært tydelige på at flere spørsmål må løses før en ny modell kan innføres. Aune pekte i mai på finansieringen som den største utfordringen, og uttrykte også skepsis til å inkludere uføre i AFP-ordningen:
– AFP er ment som en tidligpensjonsordning for yrkesaktive. Vi mener derfor at uføre ikke bør omfattes av AFP, men i stedet sikres gjennom en god og separat ordning, uttalte Aune.

De viktigste endringene i AFP

*Dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor omfatter kun arbeidstakere ansatt i en bedrift med tariffavtale.

 *AFP utbetales i tillegg til, og uavhengig av, alderspensjonen fra Folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og private pensjonsordninger.

*Selv om bedriften har tariffavtale, må du som arbeidstaker oppfylle mange vilkår for å få AFP. Derfor kalles den en kvalifiserings-ordning. (Se mer informasjon om hvilke krav du må oppfylle her: https://www.nav.no/afp–i–privat–sektor

*Oppfyller du ikke vilkårene, mister du automatisk retten til AFP. Dermed går du glipp av livsvarig tilleggspensjon på ca. 70.000 kroner årlig.

*Dette har LO–kongressen nå vedtatt å jobbe for å endre. Endringsforslagene blir en del av forhandlingene ved kommende tariffoppgjør, som er et hovedoppgjør, våren 2027.

*De viktigste endringene det jobbes for er:

*AFP–ordningen må gå fra å være en kvalifiseringsordning til en ordning som i hovedsak bygger på opptjening.

*Det betyr at hvert år du jobber i en bedrift med tariffavtale teller, når det gjelder hvor mye du får i AFP den dagen du går av.

*Samtidig må det være krav om at du som arbeidstaker må tjent opp et minsteantall år, før du kan begynne å ta ut AFP.

*Uføre skal også ha rett til AFP. Det hadde de ikke tidligere.

*Arbeidstakere over 50 år beholder sine rettigheter. Det betyr at de kan få AFP basert på dagens ordning. Det krever at de har minst 18 års opptjening i bedrift med tariffavtale og har jobbet der minimum syv år mellom 50 og 62 år.

*Kostnadene ved endringene, og hvordan de skal fordeles blir en del av forhandlingene fram mot kommende tariffoppgjør. (I dag betaler arbeidsgiverne 2/3 – staten 1/3.)

Kilder: NAV/frifagbevegelse.no

Han la til at en slik sammenblanding kan svekke den økonomiske bærekraften i AFP, og at det er viktig at både uføretrygd og AFP fungerer godt hver for seg.

Parat har også uttrykt bekymring for kostnadene knyttet til overgangsordninger for eldre arbeidstakere, og understreket behovet for at alle aktører i arbeidslivet – inkludert staten – deltar i finansieringen.

Arbeidsgiversiden støtter endringer

Også arbeidsgiversiden har tidligere støttet behovet for endringer i AFP-ordningen. Direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel uttalte i mai at modellen kan bli mer rettferdig og forutsigbar, særlig i bransjer med kortere og mer ustabile ansettelsesforhold.
– I dag taper mange retten til AFP, selv om arbeidsgiveren deres har betalt inn i mange år. Det nye forslaget kan gi større trygghet og forutsigbarhet for både ansatte og bedrifter, sa Kaltenborn.

Felles mål – men ulike bekymringer

Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har altså uttrykt støtte til en mer rettferdig AFP-modell. Samtidig er det uenighet om enkelte elementer i forslaget – og spørsmål knyttet til finansiering, uføre og overgangsordninger må løses før en ny modell kan innføres.
– Arbeidstakere og arbeidsgivere har egentlig en felles interesse av en endring, sier YS-lederen, som nå etterlyser at prosessen får nødvendig fremdrift.

Powered by Labrador CMS