– Bra for alle arbeidstakere i privat sektor

Mer rettferdig AFP-ordning

– Forslaget til ny AFP-modell er langt mer rettferdig enn dagens modell. Nå vil det være bedre samsvar mellom hva bedrifter betaler inn og hva deres ansatte får utbetalt når de tar ut AFP.

De viktigste endringene i AFP

*Dagens ordning med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor omfatter kun arbeidstakere ansatt i en bedrift med tariffavtale.

 *AFP utbetales i tillegg til, og uavhengig av, alderspensjonen fra Folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og private pensjonsordninger.

*Selv om bedriften har tariffavtale, må du som arbeidstaker oppfylle mange vilkår for å få AFP. Derfor kalles den en kvalifiserings-ordning. (Se mer informasjon om hvilke krav du må oppfylle her: https://www.nav.no/afp–i–privat–sektor

*Oppfyller du ikke vilkårene, mister du automatisk retten til AFP. Dermed går du glipp av livsvarig tilleggspensjon på ca. 70.000 kroner årlig.

*Dette har LO–kongressen nå vedtatt å jobbe for å endre. Endringsforslagene blir en del av forhandlingene ved kommende tariffoppgjør, som er et hovedoppgjør, våren 2027.

*De viktigste endringene det jobbes for er:

*AFP–ordningen må gå fra å være en kvalifiseringsordning til en ordning som i hovedsak bygger på opptjening.

*Det betyr at hvert år du jobber i en bedrift med tariffavtale teller, når det gjelder hvor mye du får i AFP den dagen du går av.

*Samtidig må det være krav om at du som arbeidstaker må tjent opp et minsteantall år, før du kan begynne å ta ut AFP.

*Uføre skal også ha rett til AFP. Det hadde de ikke tidligere.

*Arbeidstakere over 50 år beholder sine rettigheter. Det betyr at de kan få AFP basert på dagens ordning. Det krever at de har minst 18 års opptjening i bedrift med tariffavtale og har jobbet der minimum syv år mellom 50 og 62 år.

*Kostnadene ved endringene, og hvordan de skal fordeles blir en del av forhandlingene fram mot kommende tariffoppgjør. (I dag betaler arbeidsgiverne 2/3 – staten 1/3.)

Kilder: NAV/frifagbevegelse.no

Er det for godt til å være sant, at LO–øverste organ, kongressen, har gjort et vedtak som også kommer Parats medlemmer til gode? På ingen måte, ifølge forhandlingsleder Turid Svendsen og spesialrådgiver Kjell Morten Aune.

De svarer slik, på spørsmål om hvilke merkbare konsekvenser vedtaket får. Vel å merke hvis forslaget kommer helskinnet gjennom forhandlingene med staten og arbeidsgiverne, som finansierer ordningen (det er ikke slik at LO vedtar AFP-ordningen, men LO har samlet seg om hva som er deres felles utgangspunkt for videre forhandlinger red. anm.).

Bra for alle i privat sektor

– I utgangspunktet er dette bra for alle arbeidstakere i privat sektor. Årsaken er at de kan få reell mulighet til å ta ut AFP. I tillegg innebærer forslaget at pensjonen blir mer forutsigbar, sier Svendsen.

 Aune er enig.
– Dessuten medfører LO-forslaget at ordningen blir mer aktuell for virksomheter med mange unge arbeidstakere som bytter jobb ofte. Det vil blant annet gjelde Parats medlemmer i vaktbransjen, innen renhold, hotell– og restaurant, sier han.

 Finansieringen er bøygen

– Hva er hindring nr.1, når vedtaket skal forhandles videre?

–Finansieringen av en reformert AFP–ordning blir den største utfordringen. Den må partene sammen finne en løsning på. Men også forholdet til uføre, og de foreslåtte ordningene for eldre arbeidstakere byr på utfordringer.

– Er dere bekymret for at mange mindre bedrifter, ikke minst innen service– og tjenestesektoren, dropper å inngå tariffavtale, hvis avtalen betyr at de må betale mer enn i dag?

– NHO Service og Handel har vært svært tydelige på at de støtter en reformert ordning. I dette ligger at også deres virksomheter må være med på spleiselaget, understreker Parats forhandlingssjef.

 – Lettere med en opptjeningsordning

– Det er lettere med en opptjeningsordning. Da ser virksomhetene i servicesektoren at også deres ansatte får noe igjen for den premien som skal innbetales. I dag opplever mange virksomheter med tariffavtale å måtte betale inn store summer i premie til AFP–ordningen. Det skjer uten at mange av deres ansatte har reell mulighet til å hente ut denne pensjonen, sier Aune.

– Hvor viktig er det at staten trår til og betaler mer enn i dag, slik statsminister Jonas Gahr Støre tidligere har lovet?

– Den beste måten å finansiere en fremtidig, reformert AFP–ordning på, er å få flere med på ordningen. Da må både organisasjonsgraden og den andelen av norsk arbeidsliv som dekkes av en tariffavtale økes, påpeker Svendsen.

Aune sier at for å få dette til, må partene i arbeidslivet samarbeide.

– Så er den en kjensgjerning at alle sider av bordet må bidra til å finansiere en reformert ordning. Også staten, sier han.

Nå er det ikke slik at Svendsen og Aune kjøper hele AFP–pakka fra LO-kongressen uten motforestillinger. Riktig nok sier Parat ja til vedtaket om en overgangsordninger for arbeidstakere over 50 år. Noe som betyr at skal kunne beholde sine rettigheter etter dagens ordning. Samtidig påpeker Svendsen at dette åpenbart blir en kostbar løsning.

Skeptisk forbundsleder i LO

Her får hun støtte. Brede Edvardsen, leder i LO-forbundet Norsk Arbeidsmannsforbund:

– Min umiddelbare reaksjon er at dette blir er et «ja til alt», og at dette vil bli dyrt, sier han til nettstedet frifagbevegelse.no.

Forbundslederen viser til at vedtaket om å innføre en opptjeningsordning, kombinert med å beholde deler av den gamle opptjeningsordningen, også åpner for at uføre skal kunne tjene opp rettigheter til AFP. Noe de ikke kan i dag. Dette blir regnet som en svært dyr reform, påpeker Frifagbevegelse.

Egen ordning for uføre

Også Parat går mot å inkludere de uføre i en reformert AFP-ordning.

– Vi mener at uføre ikke skal gis rett til AFP. En slik endring vil bidra til å svekke ordningen økonomisk. AFP er et alternativ til dagens uføre–ordning. Og disse to ordningene må følge ulike spor, påpeker Kjell Morten Aune.

 Han understreker samtidig at det må være en god uføreordning. Men full skjerming mot levealdersjustering, slik LO nå vedtok, er Parat imot. Det blir for dyrt.

– Uføre må ha en delvis skjerming, påpeker Aune.

Han sier det må være en felles opptjening av ansiennitet mellom offentlig og privat sektor.

– En endring av AFP må også ta stilling til en rekke andre spørsmål, slik som fondering og nivået på ordningen etter overgangen. Dette må løses gjennom forhandlinger mellom partene. Parat legger til grunn at forhandlinger om ny AFP finner sted med deltakelse fra alle aktuelle aktører. Og her skal YS være med, sier Aune.