Bekymrede politi-tillitsvalgte i møte med Arbeiderpartiet

Torsdag møtte leder i Parat politiet Einar Follesøy Kaldhol og leder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, på Stortinget for å møte nestleder i justiskomitéen, Hadia Tajik (Ap). Kaldhol og Ravlo etterlyser en tverretatlig handlingsplan mot organisert kriminalitet, samt en langtidsplan for politiet.

Publisert Sist oppdatert

Hadia Tajik er justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og første nestleder i justiskomiteen på Stortinget. I møtet med Tajik på Stortinget møtte Wenche Margrethe Bjørngaard og Kristin Birkeland Galteland, begge tillitsvalgte i politiet, i tillegg til Einar Follesøy Kaldhol og Kjetil Ravlo.

Etterlyser handlekraftig politikk

Ravlo sier de i møte med Tajik har etterlyst en tydelig og tverretatlig satsing fra regjeringen for å forebygge rekruttering til kriminelle nettverk i Norge.

– Vi som jobber i politiet ser med bekymring på utviklingen i trusselbildet, en bekymring som også tydelig kommer frem i rapporten «Politiets trusselvurdering 2023», utgitt av Kripos. Både rapporten og vi som politiledere ser mer organisert kriminalitet i Norge, men med forgreninger til utlandet, sier han.

Lederen i Norges Politilederlag sier det er viktig at sentrale politikere på justisfeltet, som Hadia Tajik, blir gjort kjent med bekymringene og mulige løsninger, sett fra politiets side.

– Vi mener det er på tide å vise kunnskapsbasert handlekraft. Kunnskap vi kan hente fra kolleger i Sveige og Danmark, som kan lære oss hvilke tiltak som virker, eller ikke virker. Vi mener at dette bør være en god sak for Arbeiderpartiet og regjeringen, der de har mulighet til å vise lederskap, sier Ravlo.

Ønske om langtidsplaner for både drift og investeringer i politiet

Kaldhol sier det er behov for en langtidsplan.

– Vi mener politiet trenger mindre detaljstyring og en mer langsiktig og helhetlig plan som tar hensyn til utviklingen i kriminaliteten og i samfunnet. Vi foreslo overfor Tajik en løsning som bygger på faglige råd fra politidirektøren og brede politiske diskusjoner. Som et resultat fra slike prosesser ønsker vi et felles, langsiktig, ambisjonsnivå. Et ambisjonsnivå som følges opp med finansiering. Vi mener samtidig at politiet bør ha et eget investeringsbudsjett, slik at det blir lettere å se hvordan driftsbevilgningene endrer seg fra år til år, sier han.

Lederen for Parat politiet tok i møtet med Tajik også opp arbeidet med tillitsreformen.

– Tillit for oss, betyr at vi langt på vei får mulighet til å organisere egen virksomhet og disponere egne ressurser på en politifaglig måte. I dag opplever vi at det fra politisk hold legges føringer for organisering og driftsprioriteringer ned på detaljnivå. Dette gjør noe med hvordan ledere i politiet mister mulighet til å organisere og prioritere overordnet og helhetlig, sier Kaldhol.

Parat24 har stilt Hadia Tajik spørsmål på bakgrunn møtet på Stortinget og kommentarene fra Einar Follesøy Kaldhol og Kjetil Ravlo.

– Hvordan ser du som justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og første nestleder i justiskomiteen på utviklingen av trusselbildet, med mer organisert kriminalitet i Norge, og flere kriminelle nettverk med forgreninger til utlandet?

– Det er en alvorlig utvikling. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endrer selvsagt også hverdagen for alle som utgjør den sivile beredskapen, også i Norge, og da ikke minst for politiet. For Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er det viktig å sikre gode rammebetingelse for disse etatene, sier Tajik til Parat24.

– Lederen i Norges Politilederlag etterlyser «kunnskapsbasert handlekraft» og viser til muligheten vi har til å hente lærdom fra Sveige og Danmark. Mener du vi aktivt bør innhente kunnskap fra våre naboland- og i så fall på hvilken måte?

– Vi innhenter denne type kunnskap allerede, men det kan sikkert gjøres mer. Samtidig er det ikke alt som skjer vi våre naboland som har direkte overføringsverdi. Danmark er geografisk mye mindre enn oss. Sverige har valgt en annen bosettingspolitikk. Begge deler gir andre forutsetninger i kriminalitetsbekjempelsen. Samtidig er våre naboland ganske like oss når det gjelder graden av tillit i samfunnet, og i valg av samfunnsmodell, sier Tajik.

– Leder i Parat politiet Einar Follesøy Kaldhol sier politiet trenger mindre detaljstyring og en mer langsiktig og helhetlig plan. Er du enig i at det tidvis kan bli vel mye detaljregulering av organisering og drift av politiet?

– Jeg synes Kaldhol har mange gode poenger, og så har ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet tatt stilling til om vi skal lage en langtidsplan for politiet slik Parat helt konkret foreslår, sier Tajik.

– Hva mener du må til for å gjennomføre en tillitsreform i politiet?

– Tillitsreformen kan ikke styres fra Stortinget, så en del av det som må til er at sånne som meg ikke detaljstyrer den fra Løvebakken. Den forutsetter innebærer å satse på utvikling og kvalitet i polititjenestene i tett samarbeid med de ansatte, sier Tajik.

– Flere fagorganisasjoner i politiet krever langtidsplaner for politiet, tilnærmet lik det vi i dag har for Forsvaret. Hva mener du må til, dersom det skal bli en realitet?

– Jeg synes det er en spennende tanke med en langtidsplan for politiet, men vi har ikke konkludert med politisk at det er noe vi vil innføre, og jeg vil ikke forskuttere en slik avklaring. Uansett vil vi jobbe for gode rammebetingelser for politiet fremover. De er den spisse enden av den sivile beredskapen, de bygger relasjoner, forebygger og bekjemper kriminalitet, samt skaper trygghet i lokalsamfunnet. Denne tryggheten er forutsetningen for det velferdssamfunnet vi ønsker å være, sier Tajik.

Politi-delegasjon på Stortinget for møte med Hadia Tajik. Fra venstre: Wenche Margrethe Bjørngaard, Kjetil Ravlo. Hadia Tajik, Einar Follesøy Kaldhol og Kristin Birkeland Galteland. Foto: Arve Sigmundstad/Parat.

Powered by Labrador CMS