– Urettferdig å bli overlatt en klimakrise

De var virkelig dyktige. Jeg er imponert, lød attesten fra YS-leder Han Erik Skjæggerud. Da hadde åtte ungdomspolitikerne sagt siste ord om henholdsvis skatt- og arbeidslivspolitikk, som ble de dominerende temaene i torsdagens debatt.

Frisk retorikk

Og la det være sagt først som sist: Den nye generasjonen partipolitikere kombinerte en disiplinert fremføring av sine synspunkter med et betydelig talent for polemiske poenger og frisk retorikk. Det var de to ordstyrerne, Arve Sigmundstad og Marianne Baksjøberg enige om.

Samtidig var debatten lykkelig fri for den evinnelige praktiseringen av hakkeloven, i betydningen hakk i plata, som deres velvoksne partikolleger har for vane å ende opp med ved slike høve.

Trofaste mot moderpartiet

Innledningsvis utfordret dagens vert, Parat-leder Unn Kristin Olsen, deltagerne på følgende vis: Ville de stille seg helt på linje med sine moderpartier i ett og alt – eller ville de være mer fremoverlente?

Debatten mer enn tydet på at eplene i vår politiske hage aldri har falt nærmere stammen. Her var det full oppslutning om partiets flaggsaker rundt hele linja. Ikke så mye som en kritisk melding i retning egne foresatte var å høre.

Enige om å ruste opp

Her kan det være på sin plass å minne om at tidligere generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, i sin tid som leder av AUF tidlig på 80-tallet var NATO-motstander. En tradisjon han førte videre etter tidligere AUF-ledere som Torbjørn Jagland og Bjørn Tore Godal.

En slik motstand var det ingen tegn til fra noen av dagens ungdomspolitikere. Så godt som unisont ble det fremholdt at Norge trenger å ruste opp og føre en langt mer framoverlent sikkerhetspolitikk enn før –med henvisning til de utfordringene vårt lille land nå står overfor i en urolig verden.

Forsvar på bekostning av miljø?

I den grad det fremkom sikkerhetspolitisk uenighet, handlet det om hvorvidt tiltak på miljø- og klimafronten bør trappes ned til fordel for å investere i forsvar. Synspunktene fulgte også her oppskriftsmessig partifarge:

Venstresiden, AUF-representanten og Unge Venstre medregnet, avviste på det sterkeste at det eksisterer noen slik motsetning. Mens de blå partienes ungdom var klare i sin analyse:

Det må trappes ned på statlig milliard-støtte til tiltak som havvind, batterifabrikker og momsfrie elbiler – hvis vi skal ha penger til å prioritere andre gode formål. Og til å kutte i skattene, hvis Sebastian Saltrø Ytrevik (FrU) og hans partifeller får det som de ønsker.

Urettferdig å bli overlatt en klimakrise

Som seg hør og bør fikk like fullt den eldre generasjon gjennomgå fra panelet. Tydeligst var nok meldingen fra Unge Venstres Tejn Rolland da miljø og klima ble bragt på bane:

– Det er litt urettferdig at vi tilhører en ungdomsgenerasjon som er blitt etterlatt en klimakrise som kunne vært løst av vår foreldregenerasjon.

Den sittende regjering fikk også sitt pass påskrevet av Unge Venstre-representanten:

– Det flertallet som styrer Norge i dag har hverken klart å løse de sikkerhetsutfordringene Norge står i på en god måte, eller klart å kutte klimautslipp i nærheten av nok, sier Rolland.

To ytterpunkter

Skal to antydningsvis ytterliggående innspill nevnes, begge på arbeidslivsområdet, må det bli forslaget om fire dagers uke/alternativt 6 timers arbeidsdag. Det ble trukket opp av hatten fra Juni Berg-Nielsen, representant for Grønn Ungdom, moderpartiet til Miljøpartiet De Grønne.

En gjenganger fra den kanten, som ikke har vakt nevneverdig begeistring utover egne rekker. Og som heller ikke ved dette høvet maktet å mønstre hverken begeistring eller det motsatte hos andre ungdomspolitikere.

Sterke reaksjoner på Fremskrittsparti-forslag

Mer fart ble det i det i panelet da en annen kjepphest; opphevelse av loven mot innleie av midlertidig arbeidskraft, ble salet på av Sebastian Saltrø Yttervik. Hans argument om at veien til arbeidslivet for mange unge i utenforskap går via vikariatbransjen, møtte tilnærmet unison motstand – ikke uventet sterkest fra ytre venstre.

Foreldre må bli hardere i klypa

Hva skal til for å løse et av våre aller største innenrikspolitiske problemer: ungdom og utenforskap? En av seks ungdommer mellom 20 og 29 år står utenfor både skole og arbeidsliv. Trengs det mer pisk for å få ungdommen på banen, spurte ordstyrer Baksjøberg retorisk til representanten for Fremskrittspartiets ungdom.

Han tok opp hansken ved å åpen for at foreldrene må være hardere i klypa og oppdra egne barn slik at de skjønner at både skole og arbeidsliv kommer til å stille krav.

Vikarbyråer ikke veien inn i arbeidslivet

Viktigere er det likevel at det finnes arbeidsplasser for unge mennesker – og det var her den tidligere nevnte kjepphesten vedr. vikarbyråenes rolle som vei inn i arbeidslivet kom på banen. Noe som fikk AUFs generalsekretær Halvor Endrerud til å replisere følgende:

– Jeg tror ikke løsningen for folk som i dag føler at de er utafor, å ha et uorganisert arbeidsliv, slik FrP nå foreslår. Et arbeidsliv hvor det er mindre trygghet i jobben din, kortere ansettelser og hvor du ikke har fulle stillinger.

Som en ny måte å møte de som er utenfor arbeidslivet på, tok Endrerud derimot til orde for en tilnærming mange i panelet nikket anerkjennende til:

– Kanskje bør vi, i stedet for å spørre om hva de ikke kan bidra med snu på hele pakka og spørre hva de kan bidra med – og hva vi som samfunn han bidra med for å hjelpe deg inn i arbeidslivet igjen.

Lovfestet rett til lærlingekontrakt

Som et konkret tiltak mot utenforskapet, argumenterte Rød Ungdoms Halvor Bergkvist sterkt for at retten til lærlingeplass bør lovfestes for dem som tar yrkesfaglig utdanning.

– Det dreier seg årlig om 20.000 unge, som nå ikke får fullført sin utdannelse, selv om de har valgt en produktiv retning i livet. Politikerne har sviktet dem – de blir kastet ut på sidelinja, understreket en engasjert Bergqvist. Og fikk samtidig påpekt et interessant sammentreff; at både han og paneldeltaker på ytterste motsatte fløy, er elektrikere. Vi avstår fra billige poenger om hva den kan føre til.