Gmail fra Google og Outlook fra Microsoft er blant de digitale tjenestene mange bruker hver dag. Parat mener Norge må bli mindre avhengig av noen få store teknologiselskaper, slik at viktige tjenester ikke stopper opp dersom tilgangen svikter.

Ber regjeringen gjøre Norge mindre avhengig av teknologigigantene

Samme dag som Microsoft fikk store problemer, diskuterte Parat Norges avhengighet av teknologigigantene. Nå har Parat sendt regjeringen konkrete krav om bedre digital beredskap.

Publisert Sist oppdatert

Hva skjer med viktige offentlige tjenester hvis de digitale systemene plutselig slutter å fungere?

Det vil Parat at norske myndigheter skal være bedre forberedt på.

I et brev til regjeringen tirsdag 17. november ber Parat om en kartlegging av hvor avhengig offentlig sektor er av noen få store teknologiselskaper.

Parat vil også at myndighetene skal teste alternative løsninger og lage planer for hvordan viktige tjenester kan holdes i gang hvis noe går galt.

Det gjelder blant annet helsetjenester, velferdsutbetalinger og nød- og beredskapstjenester.

Unn Kristin Olsen på luftfartskonferansen 2024
Leder i Parat, Unn Kristin Olsen.

– Vi har gjort oss veldig avhengige av noen få store selskaper. Det fungerer så lenge alt går som normalt, men vi må også være forberedt på at viktige tjenester kan falle bort. Da trenger vi alternativer, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

De ansatte må få være med

Parat mener det er viktig å ha en plan for hva som skal skje dersom en leverandør svikter eller tilgangen til digitale tjenester blir borte.

I brevet ber Parat blant annet om at offentlige virksomheter skal øve på slike situasjoner. Hvordan skal de ansatte få tak i nødvendig informasjon? Hvordan skal de holde kontakten med brukerne? Og hvordan skal viktige oppgaver utføres når de vanlige systemene ikke virker?

Parat vil også ha strengere krav når det offentlige kjøper digitale tjenester. Det skal blant annet være mulig å flytte egne data og bytte leverandør uten at viktige oppgaver stopper opp.

Her mener Parat at ansatte og tillitsvalgte må få en sentral rolle.

– Det er de ansatte som kjenner systemene de bruker hver dag. Derfor må de og de tillitsvalgte være med når virksomhetene planlegger hva som skal skje hvis de digitale tjenestene faller bort, sier Olsen.

Parat vil at ansatte og tillitsvalgte skal være med helt fra starten når regjeringen utformer den nye digitaliseringspolitikken.

Microsoft fikk store problemer

Hvor avhengige vi er av digitale tjenester, fikk mange en påminnelse om torsdag 12. november.

Da fikk Microsoft omfattende tekniske problemer. Brukere over hele verden meldte om problemer med Outlook, Teams og andre Microsoft-tjenester.

Feilene fortsatte inn i fredagen. Først etter nesten et døgn var tjenestene gjenopprettet.

Samme torsdag behandlet Parats hovedstyre to politiske saker om teknologi, samfunnssikkerhet og demokrati.

Microsoft-problemene viste hvordan en teknisk feil hos én leverandør kan ramme mange brukere samtidig.

Men Parats bekymring handler om mer enn vanlige tekniske feil. Også politiske beslutninger i andre land kan få følger for tjenester vi er avhengige av.

Straffedomstolen byttet ut Microsoft

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag har allerede tatt grep for å gjøre seg mindre avhengig av amerikanske teknologiselskaper.

Bakgrunnen er USAs sanksjoner mot domstolen, som blant annet har skapt problemer med betalingstjenester for flere ansatte.

I september fortalte domstolens viseaktor til Financial Times at ICC hadde byttet fra Microsofts kontorprogrammer til det tyske alternativet openDesk.

Domstolen hadde også funnet andre løsninger for banktjenester og helseforsikring, og begynt å betale ansatte lønn flere måneder på forskudd for å redusere risikoen for avbrudd.

Eksemplet viser hvordan avhengigheten av utenlandske selskaper også kan gjøre virksomheter sårbare for politiske beslutninger.

Parat peker på Danmark som et annet eksempel. Der undersøker myndighetene hvilke offentlige IT-løsninger som er særlig avhengige av bestemte leverandører, og hvilke alternativer som finnes.

Parat mener Norge bør gjøre det samme.

Vil ikke ta KI-gevinsten på forskudd

Det nye brevet til regjeringen handler også om hvordan kunstig intelligens kan forandre arbeidslivet.

Parat mener KI kan gjøre offentlige tjenester bedre og frigjøre ansatte fra unødvendig rapportering og andre tidkrevende oppgaver.

Men Parat advarer mot å regne inn besparelser før man vet hva teknologien faktisk kan gjøre.

Arbeidsgivere må undersøke hvilke oppgaver KI kan overta, og hvilke som fortsatt krever fagfolk og menneskelige vurderinger.

De må også se på hva endringene betyr for arbeidsmengden, kompetansebehovet og kvaliteten på tjenestene.

Parat mener dessuten at de ansatte må få nødvendig opplæring, og at gevinstene fra ny teknologi også skal komme dem til gode gjennom bedre lønn, mer kompetanse og en bedre arbeidshverdag.

Regjeringen er allerede i gang

Regjeringen har selv tatt opp utfordringene med Norges avhengighet av utenlandske teknologiselskaper.

I august publiserte Digitaliseringsdirektoratet rapporten «Skiftende skydekke», som advarer mot at offentlige virksomheter kan bli for tett bundet til enkelte IT-leverandører.

Rapporten anbefaler blant annet at virksomhetene har en plan for hvordan de skal kunne bytte leverandør og håndtere situasjoner der viktige skytjenester blir utilgjengelige.

I september varslet regjeringen en egen stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping. Og 6. november ble de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene enige om å samarbeide tettere for å redusere digital sårbarhet.

Det er arbeidet med denne stortingsmeldingen Parat nå har sendt sine forslag til.

Brevet er underskrevet av Parat-leder Unn Kristin Olsen og fagsjef for samfunns- og myndighetskontakt Arve Sigmundstad.

De ber regjeringen følge opp med konkrete tiltak, tydelig ansvarsfordeling og penger til å gjennomføre dem.

Også bekymret for ytringsfriheten

Teknologigigantenes makt handler ikke bare om hvilke digitale tjenester vi bruker. De samme selskapene har også stor innflytelse over informasjonen vi møter.

Dette tok Parats hovedstyre opp i en egen sak om ytringsfrihet og demokrati.

På sosiale medier og i søketjenester er det i stor grad algoritmer som bestemmer hvilke nyheter og meninger vi får se.

Parat mener vi trenger mer åpenhet om hvordan plattformene velger ut og prioriterer innhold. Samtidig må tiltak mot desinformasjon og manipulasjon ikke gå på bekostning av retten til å kritisere og være uenig.

Parat er også bekymret for hvordan kunstig intelligens kan påvirke mediene.

Når teknologiselskaper bruker journalistikk i kommersielle KI-tjenester, mener Parat at mediene må få rimelig betaling. Folk bør også kunne se hvilke kilder KI-svarene bygger på.

Dette gjentas i det nye brevet til regjeringen. Parat ber dessuten om regler som hindrer at teknologiselskapenes makt svekker medienes inntekter og muligheten til å nå ut til publikum.

Powered by Labrador CMS