Mat og drikke blir billigere. Likevel øker prisveksten

Mat og drikke blir billigere. Likevel øker prisveksten

Strømmen var nesten 13 prosent dyrere enn for ett år siden. Det bidro til at prisveksten økte i oktober, selv om mat og drikke har blitt billigere tre måneder på rad.

Prisene på varer og tjenester i Norge var 3,6 prosent høyere i oktober enn på samme tid i fjor. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt fram tirsdag.

I september var prisveksten 3,4 prosent. Det er først og fremst utviklingen i strømprisene som forklarer økningen.

Samtidig går prisene på flere varer i motsatt retning.

Strømmen trekker opp

Strøm og nettleie var 12,8 prosent dyrere i oktober enn på samme tid i fjor.

Det betyr likevel ikke at strømprisene steg fra september til oktober. De falt faktisk litt, men langt mindre enn i samme periode i fjor.

Da bidro innføringen av Norgespris og lavere elavgift til et kraftigere prisfall. Det gjør at strømprisene nå framstår som betydelig høyere når SSB sammenligner med oktober i fjor.

Det er også store forskjeller i landet. SSB peker blant annet på at strømprisene har økt mye i Nord-Norge, der få husholdninger har valgt Norgespris. I deler av Sør-Norge har utviklingen vært motsatt for mange som har inngått fastprisavtale.

Mat og drikke har blitt billigere

Mens strømmen trekker opp den samlede prisveksten, har mat og alkoholfri drikke blitt billigere tre måneder på rad.

Fra september til oktober falt prisene med 0,4 prosent.

Selve matvareprisene var riktignok uendret den siste måneden. Det var først og fremst alkoholfri drikke som ble billigere.

– Historisk er vi vant med å se at prisene på mat og drikke faller utover høsten, og det er også tilfellet så langt i år, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.

Det er likevel et stykke igjen til prisnivået fra i fjor. Mat og alkoholfri drikke kostet samlet 1,4 prosent mer i oktober enn ett år tidligere.

Prisveksten for denne varegruppen er nå blant de laveste siden våren 2022.

Også prisveksten på importerte varer har avtatt. Disse var bare 0,7 prosent dyrere enn for ett år siden.

Hva betyr det for lønna?

Selv om den samlede prisveksten økte i oktober, er det tegn til at prispresset ellers i økonomien avtar.

Når SSB holder energivarer og avgiftsendringer utenfor, falt den såkalte underliggende prisveksten fra 3,0 prosent i september til 2,7 prosent i oktober.

Det er gode nyheter for arbeidstakere som håper at lønna skal strekke litt lenger.

I SSBs siste prognoser fra september er lønnsveksten i år anslått til 4,3 prosent, mens prisene ventes å stige med 3,2 prosent.

Slår anslagene til, betyr det at lønningene i gjennomsnitt øker mer enn prisene. Folk får dermed litt mer å rutte med.

Men det gjelder ikke nødvendigvis alle. Hvor mye du får i lønnstillegg, hva du bruker penger på og hvor store renteutgifter du har, påvirker hvor mye du faktisk sitter igjen med.

Renten kan bli høy lenge

For dem med boliglån er renten fortsatt en stor utgift.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent i forrige uke. Sentralbanken mener prisveksten fremdeles er for høy og har varslet at renten trolig må holdes oppe en stund til.

Målet er at prisene over tid skal stige med rundt 2 prosent i året.

Neste rentebeslutning kommer 17. desember. Da skal Norges Bank også legge fram nye prognoser for norsk økonomi.