Politiansatte kan ha jobbet for mye i årevis. Parat tar saken videre

En vanlig arbeidsuke i staten er på 37,5 timer. For ansatte som omfattes av bestemte turnusordninger, er grensen 35,5 timer. Forskjellen kan virke liten, men over flere år kan det bli mange arbeidstimer.

Striden står mellom arbeidstakerorganisasjonene i politiet og Politidirektoratet. De er uenige om hvilke ansatte som skal regnes som turnusarbeidere, og dermed ha rett til kortere arbeidsuke. Enkelte kan også ha gått glipp av fridager de skulle hatt, i forbindelse med blant annet bevegelige helligdager.

Parat politiet og Norges Politilederlag (NPL) har jobbet med saken i flere år. Nå undersøker de hvilke medlemmer som kan ha krav på etterbetaling. Parats advokater er allerede involvert og vil også vurdere om det er grunnlag for å gå til søksmål mot staten.

Dagjobb med helgevakter

I politiet er det ikke alltid et klart skille mellom dem som jobber dagtid og dem som går turnus. Mange som vanligvis jobber mandag til fredag, står også på vaktlister for kvelder og helger.

Jarle Utne-Reitan, nestleder i NPL, forklarer at det ofte er flere oppdrag for patruljepolitiet i helgene, samtidig som færre er på jobb.

– For å kompensere for det må en del av dem som jobber dagtid, for eksempel etterforskere, jobbe i patruljen i helgene, sier han.

En etterforsker kan for eksempel jobbe på dagtid mesteparten av tiden, men også ha patruljevakter hver fjerde helg som en fast del av arbeidsplanen. Da kan disse vaktene få betydning for hvor lang arbeidsuken skal være.

Det kan også gjelde ansatte ved felles straffesaksinntak, der anmeldte saker blir sortert, eller passmedarbeidere ved kontorer som holder åpent på lørdager og kvelder.

Striden har vart i ti år

Uenigheten går tilbake til 2016, da Politidirektoratet endret sin forståelse av hvilke arbeidstidsordninger som skulle regnes som turnus.

Etter en avklaring fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i april 2025 endret direktoratet praksis. Det ble blant annet slått fast at ansatte ikke nødvendigvis må jobbe om natten for å regnes som turnusarbeidere.

Men det er fortsatt uenighet om hvor grensen skal gå, og om etterbetaling for tidligere år.

Tariffavtalen gir blant annet rett til en arbeidsuke på maksimalt 35,5 timer for turnusarbeidere som regelmessig jobber på søn- og helgedager. Hvor ofte man må jobbe slike vakter for å omfattes, er et av spørsmålene partene diskuterer.

Ifølge Einar Tolo-Kaldhol, leder i Parat politiet, er partene enige om at ansatte som jobber hver sjette helg, er omfattet. Uenigheten gjelder blant annet dem som jobber sjeldnere, for eksempel bare hver tolvte helg.

Spørsmålet er om også disse skal ha kortere arbeidsuke, selv om de bare har noen få helgevakter i løpet av året.

Tolo-Kaldhol forteller at Parat politiet og NPL har jobbet aktivt med saken de siste årene. Sammen med flere andre arbeidstakerorganisasjoner har de forsøkt å finne en løsning gjennom dialog med arbeidsgiver.

Politiets Fellesforbund (PF) har nå varslet søksmål om turnusreglene.

Kan ha store beløp til gode

For ansatte som skulle hatt kortere arbeidsuke, kan det ha blitt mange ekstra arbeidstimer gjennom flere år.

– For mange vil dette utgjøre at de har jobbet cirka halvannen time for mye per uke gjennom flere år, sier Utne-Reitan.

I tillegg kan noen ha gått glipp av fridager. Dersom en turnusfri dag faller på en helge- eller høytidsdag som ikke er søndag, for eksempel 1. mai på en hverdag, har turnusarbeidere som omfattes av regelen krav på en ny fridag. Kan den ikke gis, skal de få økonomisk kompensasjon.

Hvor mye den enkelte eventuelt har til gode, avhenger blant annet av tidligere vaktplaner, hvor mye vedkommende har jobbet og hvilken kompensasjon som allerede er utbetalt.

– Det er ganske kompliserte regnestykker, dette her, sier Tolo-Kaldhol.

Krav om etterbetaling foreldes normalt etter tre år. Ifølge Tolo-Kaldhol er det inngått en avtale med Politidirektoratet om å sette foreldelsesfristen på pause. Det kan få betydning for hvor langt tilbake ansatte kan kreve etterbetaling.

Ber medlemmene svare

Tirsdag 3. november sendte Parat politiet og NPL ut en spørreundersøkelse til alle medlemmene sine.

Målet er å finne ut hvem som kan være berørt, slik at mulige krav kan vurderes og følges opp.

Parat har allerede koblet inn egne advokater, blant dem Grete Dieserud og høyesterettsadvokat Sigurd Øyvind Kambestad. De skal hjelpe medlemmene med å få avklart hva de eventuelt har krav på, og følge opp dem som kan ha penger til gode.

– Det er viktig nå at medlemmene våre svarer på den undersøkelsen vi har sendt ut, sier Utne-Reitan.

Svarene skal brukes i det videre arbeidet. Hvert enkelt krav må vurderes ut fra hvordan den ansatte faktisk har jobbet, og eventuelle rettslige skritt skal vurderes i dialog med de berørte medlemmene.