Den norske modellen: Står den støtt i en verden i endring?
Til tross for internasjonal uro og teknologiske omveltninger mener Axel Fjeldavli, fagsjef i Tankesmien Agenda, at den norske modellen fortsatt står sterkt. Likevel peker han på utfordringer som må adresseres for å sikre modellens bærekraft.
En verden i endring
Under Paratkonferansen 2025 tok Axel Fjeldavli temperaturen på den norske modellen i en tid preget av geopolitiske spenninger og raske teknologiske skifter. Han innledet med å vise til et oppsiktsvekkende øyeblikk i NRK sitt aktualitetsprogram Politisk kvarter:
– En ting jeg merket meg i forrige uke, var at programlederen spurte forsvarsministeren om det i det hele tatt er trygt å dele etterretningsinformasjon med USA. At det spørsmålet stilles, sier mye om den internasjonale situasjonen vi står i, sa Fjeldavli.
I en verden hvor etablerte sannheter utfordres, mener han at det er viktig å undersøke hvordan arbeidslivet og økonomien i Norge påvirkes. Den norske modellen bygger på tre grunnleggende prinsipper: lav ulikhet, høy verdiskaping og full sysselsetting.
Norge står sterkt
Til tross for en urolig verden mener Fjeldavli at Norge fortsatt leverer godt på disse idealene.
– Er folk i arbeid i Norge? Ja, absolutt! slo han fast.
Med en arbeidsledighet på rundt fire prosent skiller Norge seg positivt ut internasjonalt. Samtidig har barnefattigdommen gått ned, noe Fjeldavli beskriver som en av de mest positive utviklingene i samfunnet.
På tross av debatt om rammevilkårene for næringslivet, er investeringsnivået fortsatt høyt. Det gir grunnlag for lønnsvekst, mener han.
Tre hovedutfordringer
Fjeldavli peker likevel på flere utfordringer som kan svekke den norske modellens bærekraft over tid:
Oppslutningen om det organiserte arbeidslivet: Altfor mange står utenfor fagforeninger og tariffavtaler, noe som kan svekke arbeidstakernes forhandlingsposisjon.
Økende økonomisk ulikhet: De med høyest inntekt får en stadig større andel av verdiskapingen, noe som utfordrer modellen med lav ulikhet.
Kunstig intelligens: Selv om ny teknologi kan øke produktiviteten, kan den også skape større skiller i hvem som får ta del i verdiskapingen.
I tillegg uttrykte han bekymring for hvordan internasjonale utviklinger, særlig geopolitiske spenninger og økonomisk usikkerhet, kan påvirke lønnsforhandlinger og arbeidsmarkedet. Handelskrig, økte tollsatser og proteksjonistiske tiltak i store økonomier kan ramme norsk eksport og skape usikkerhet for næringslivet.
Den norske modellen i kriser
Til tross for utfordringene mener Fjeldavli at den norske modellen har vist seg robust gjennom tidligere kriser. Han viser til finanskrisen i 2008 som et eksempel på hvordan partsamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten bidro til en rask stabilisering av økonomien.
– Historien viser at samarbeid har vært avgjørende for å finne gode løsninger. Skal vi bevare den norske modellen, må vi aktivt jobbe med utfordringene vi står overfor. Det handler blant annet om å styrke fagforeningsfradraget og fremme økt organisering, avsluttet han.
