Ferieklar med Parat

Ferieloven, som gjelder alle arbeidstakere, gir deg rett til ferie i fire uker og en dag. Hvis du er over 60 år eller fyller 60 år dette året, har du krav på en uke ekstra ferie.

De aller fleste Parat-medlemmer er omfattet av tariffavtale og har rett til fire dager ekstra ferie, slik at du får fem ukers ferie. Disse fire dagene kalles den tariffestede ferien og er ikke omfattet av ferielovens bestemmelser.

Når skal ferien tas?

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal bli enige om når ferien skal tas ut. Blir man ikke enige, bestemmer arbeidsgiver. Du kan kreve at tre uker av ferien legges i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september.

Restferien etter ferieloven, som er en uke og en dag, kan du kreve å ta sammenhengende. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å ta ut noen dager i påsken og noen i romjulen. Men har du den femte ferieuken, blir det enklere for arbeidsgiver. Da kan arbeidsgiver pålegge deg å ta ut den femte ferieuken i påsken og deretter den tariffestede ferien samlet i for eksempel romjulen.

Den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år bestemmer du selv når du skal ta ut. Husk at du må si ifra til arbeidsgiver minst to uker før du tar ferien.

Hvor mye får jeg i feriepenger?

Ferie gis uten lønn, og feriepengene skal dekke inntektsbortfallet i ferien. Feriepengene beregnes ut ifra det du tjente året før, og her skal alt arbeidsvederlag være med. Dersom du ikke var i jobb, får du heller ikke feriepenger. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge deg å ta ut mer ferie enn du har opptjent feriepenger til. Dette gjelder ikke dersom bedriften innstiller driften.

Prosentsats for feriepenger

Ifølge ferieloven er prosentsatsen for feriepenger 10,2 av feriepengegrunnlaget. Dersom du er omfattet av tariffavtale med den femte ferieuken, økes satsen til 12 prosent. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, økes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

Når får jeg feriepengene?

Ifølge ferieloven skal arbeidstaker få feriepengene utbetalt siste vanlige lønningsdag før ferien, eller senest en uke før arbeidstakeren tar ferie, og arbeidsgiver trekker lønn for det antall dager du skal ha ferie. Men det vanligste er at arbeidsgivere utbetaler feriepengene i juni. Dersom du har ferie på et annet tidspunkt enn feriepengene ble utbetalt, skal du ha vanlig lønn utbetalt når du tar ferie.

Lovens ordning, som ikke er så mye praktisert, er at feriepenger skal utbetales siste lønningsdag før ferien tas ut.

Skatt av feriepenger

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales. Grunnen til at feriepengene utbetales trekkfritt, er at skattekortsystemet er basert på at det trekkes forskuddstrekk 10,5 måneder i året.

Kan arbeidsgiver endre ferien?

Har du allerede fått innvilget ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet. Ferieloven åpner likevel for at arbeidsgiver kan endre ferien i spesielle situasjoner. Det gjelder hvis det er nødvendig på grunn av en uforutsett hendelse som vil skape vesentlige driftsproblemer. At driftsproblemene må være «vesentlige», betyr at de må ha et visst omfang og vare en viss tid. Terskelen er forholdsvis høy.

Problemer med driften kan aldri anses som vesentlige hvis arbeidsgiver kan skaffe stedfortreder. Før arbeidsgiver kan endre ferien, må det altså først undersøkes om andre kan utføre arbeidet.

Hvis virksomheten mener at vilkårene for å endre ferien er oppfylt, må situasjonen først drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt under møtet. På møtet skal arbeidstaker blant annet informere arbeidsgiver om hvilke økonomiske konsekvenser en endring får for ham. Slike utgifter kan han kreve at arbeidsgiver erstatter.

Hva hvis jeg blir syk?

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette kravet senest siste arbeidsdag før ferien starter, og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, må du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her, risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Blir du syk i ferien, kan du også kreve å få ferien utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må legge frem legeerklæring. Selv om du er på ferie, bør du underrette arbeidsgiver om at du er syk, slik at du får sykepenger.

Sykepenger i ferien

Dersom du oppholder deg innenfor EØS-området når du blir syk, har du rett på sykepenger som om du var i Norge. Men dersom du oppholder du deg i land utenfor EØS, har du ikke rett til sykepenger. Er du syk i mer enn to uker før du kommer hjem, mister du også retten til sykepenger i Norge.

Overføring av ferie

Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.
Tidligere kunne en få utbetalt ferie som ikke er tatt ut. Det kan en ikke lenger, og dersom du har vært syk, eller du ikke har fått tatt ut ferien av andre grunner – skal ferien overføres til året etter.

Du har kan også inngå avtale om å ta ut to ukers ferie på forskudd.

Oppsigelsestid og ferie

Hvis du har sagt opp stillingen din, fastsettes ferien på vanlig måte. Hvis det er arbeidsgiver som har sagt deg opp, kan arbeidsgiver bare kreve at arbeidstaker tar ut ferie i oppsigelsestiden dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Hvis ferien er avtalt før oppsigelsen blir gitt, kan du likevel motsette deg å ta ut ferien i oppsigelsestiden.
Du kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Hvis du sier opp selv etter 15. august, kan du ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Reiser du innen EØS-området eller i Sveits, bør du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Dette dokumenterer at du har dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet kan bestilles på HelseNorge.

Reiseklar med Utenriksdepartementets app

Appen «Reiseklar» gir informasjon om sikkerhetssituasjon, innreise og andre relevante opplysninger for nær 200 land. Her kan du også registrere din reise for å motta informasjon fra norske myndigheter i en krisesituasjon.