Høyre er minst positive til fagforeninger
Under halvparten av arbeidstakere som stemmer Høyre støtter fagforeningenes rolle i lønnsforhandlinger. Høyre-velgerne er også minst positive til fagforeningers betydning i arbeidslivet generelt, viser Arbeidslivsbarometeret.
| Parti | fagforeningers betydning | fagforeningers rolle i lønnsforhandlinger |
| Høyre | 52 % | 45 % |
| Fremskrittspartiet | 57 % | 53 % |
| Venstre | 57 % | 54 % |
| Kristelig Folkeparti | 57 % | 61 % |
| Miljøpartiet de grønne | 77 % | 69 % |
| Senterpartiet | 77 % | 71 % |
| Arbeiderpartiet | 77 % | 74 % |
| Sosialistisk Venstreparti | 90 % | 83 % |
| Rødt | 87 % | 86 % |
Kilde: YS Arbeidslivsbarometer 2026.
Oppslutningen om fagbevegelsen er jevnt over høy blant norske arbeidstakere. Men den varierer mye med partitilhørighet. Det går fram av den mest omfattende, årlige kartleggingen av norsk arbeidsliv, YS Arbeidslivsbarometer 2026.
Høyre-velgere mest negative
Høyre er det eneste partiet hvor færre enn halvparten av velgerne: 45 prosent, sier ja til fagforeningenes antatt viktigste rolle: å gjennomføre lønnsforhandlinger. Blant partiene på ytterste venstre fløy, Rødt og SV, er andelen dobbelt så høy; godt over 80 prosent.
Også på spørsmål om fagforeningenes betydning i arbeidslivet mer generelt, plasserer Høyres tilhengere seg i bunnsjiktet, mens venstre-sosialistene inntar det motsatte ytterpunkt. Et knepent flertall på 52 prosent Høyre-velgere er positive, mens andelen løper opp i pluss/minus 90 prosent i henholdsvis SV og Rødt.
FrP-velgere mer positive
Litt flere fagforeningstilhengere enn i Høyre finner man blant Fremskrittspartiets velgere. Der sier 53 prosent ja til fagforeningenes innsats i lønnsforhandlinger. En noe høyere andel, 57 prosent, er positive til fagbevegelsen mer generelt.
I synet på fagforeningenes betydning for arbeidslivet, er det så godt som dødt løp mellom Arbeiderpartiets, Senterpartiets og MDGs velgere. Rundt regnet tre av fire er positive.
Mest entusiastiske er SV-velgerne; over ni av ti slutter opp om fagforeningers betydning for norsk arbeidsliv, med Rødt hakk i hæl.
Rødt-velgere brenner for lønnsforhandlinger
Fagforeningenes deltakelse i lønnsforhandlinger har gjennomgående litt lavere oppslutning enn fagbevegelsen mer generelt. Det gjelder også arbeidstakere på rød-grønn side. Her fremstår Rødt-velgerne som klart mest positive. Nærmere ni av ti sier ja til at lønnsforhandlinger bør ivaretas av fagbevegelsen. SV-velgerne følger tett på.
Arbeiderparti-velgerne plasserer seg et sted mellom ytre venstre og sine samarbeidspartnere på grønn side av partispekteret. Tre av fire AP-velgere slutter opp om fagforeningers betydning i norsk arbeidsliv. Det er på linje med Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne (MDG).
AP-velgere mer lunkne
Litt færre, men like fullt et solid flertall på rundt regnet syv av ti velgere, både i AP og Sp, sier også ja til fagforeningenes rolle i lønnsforhandlinger. Her plasserer MDG seg rett under streken på 70 prosent.
Der ligger også Kristelig Folkepartis velgere: Men i motsetning til alle andre partier, har partileder Dag Inge Ulsteins trosfeller mer sans for fagbevegelsens rolle i kampen om mammon – enn for bevegelsens betydning for samfunnet mer generelt.
Nei til parti-bindinger
Andelen arbeidstakere som er kritiske til tette bindinger mellom fagforening og parti, er betraktelig høyere, enn de som ikke har noen innvendinger til dette. Da de ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: Fagforeninger er for tett koblet til politiske partier, svarte 42 prosent seg helt eller delvis enige, da dette spørsmålet ble stilt i fjorårets undersøkelse. Andelen med motsatt standpunkt var 27 prosent. Rundt en av tre hadde ikke noe klart standpunkt.
Med noen variasjoner har disse «blokkene» holdt seg temmelig konstant siden spørsmålet første gang ble innlemmet i Arbeidslivsbarometeret, i 2011.
