Har du lurt på hvorfor det er huller i osten - les og lær!

Hvorfor er det runde hull i noen oster?

I det daglige er det nok ikke så mange som lurer på hvorfor det er slike forskjeller mellom oster. Utgangspunktet er jo uansett melk. Meierifagfolk bør ha lært hvordan slike forskjeller kan oppstå, og lært hva som gjør at noen oster får runde og til dels mange hull. Kanskje er noe av denne kunnskapen blitt litt mindre klar etter hvert?

Publisert Sist oppdatert

Noen halvfaste og faste oster skal ha runde hull, for eksempel oster av Goudatypen, Edamerost, Jarlsbergost og Emmentalerost. Andre oster skal ha det vi omtaler som pipet tekstur. Eksempler på slike oster er Tilsiterost, Gräddost, Port Salut, Nøkkelost og Østavind. Slike oster har mange uregelmessige åpninger i ostemassen, som er helt annerledes enn runde hull. En tredje gruppe av halvfaste og faste oster er de som skal være tette. Oster av Cheddar-typen er typiske eksempler på oster som ideelt sett skal være tette. Ridderost er også et eksempel på slike oster. Eksempler på oster med forskjellig hullsetning og tekstur er vist i figur 1.

Mange oster med- og uten hull.
Figur 1. Oster med forskjellig hullsetning og struktur

I denne artikkelen er målsettingen å forklare hvordan runde fine hull dannes i  oster som skal slik hullsetning.  



Litt generelt om ysting

Det er ikke rom for å gjøre rede for alle trinn i en ystingsprosess i denne artikkelen. En lettfattelig og fin orientering om «Hvordan lage ost» er gitt av Oterholm 1).  Mer omfattende informasjon om ysting av oster av Gouda-type og av Emmentalerost er gitt i andre kilder 2,3). Noe bør imidlertid nevnes her fordi det er av betydning for hulldannelsen i osten.

I moderne meierier separeres alltid melka. Separeringen gjør det mulig å standardisere fettprosenten i ystemelka. Ved ysting av mange ostetyper skal fettprosenten i ystemelka være lavere enn i leverandørmelka. Fettprosenten i melka for ysting av en Goudaost-type med «normalt» fettinnhold (26-27 %) skal for eksempel være ca. 2,7-2,8 %. Separeringen fjerner også smusspartikler og hvite blodlegemer fra melka. Den er derfor også en renseprosess.     

Melk til ysting av faste og halvfaste oster homogeniseres ikke. I Norge pasteuriseres melk i alle industrielle meierier, noe som gjør den mikrobiologisk trygg.

Ystemelka temperes til ca. 30 °C og tilsettes den ønskede kulturen av melkesyrebakterier. For oster som skal ha hullsetning, slik som Gouda-type oster, brukes en såkalt blandingskultur (DL-kultur). I de fleste tilfeller vil slik kultur inneholde bakteriene Lactococcus (Lac.) lactis subsp. lactis, Lac. lactis subsp. cremoris, Lac. lactis subsp. lactis biovar. diacetylactis og Leuconostoc (Leu.) lactis og/eller Leu. mesenteroides subsp. cremoris. Etter at kulturen har fått vokse i melka i 30-40 minutter (formodning), tilsettes løpe.   

Omtrent 30-40 minutter etter tilsetting av løpe er koagel dannet. Nå kan dette skjæres. Dreneringen av myse (synerese) fra osteterningene, som dannes etter skjæringen, starter umiddelbart. Syneresen fortsetter under røringen som nå gjennomføres i ystekaret. På et tidspunkt under røringen blir en del av den frigjorte mysa tappet av, og tilsvarende mengde vann tilsettes. Dermed fortynnes mysas innhold av melkesukker (laktose). Dette leddet i ystingen er viktig for å oppnå riktig surhet i den ferdige osten. Riktig surhet er viktig for å få en ønsket hulldannelse. Ferskosten må ikke bli for sur (>pH 5,2).  

Nå starter det som omtales som ettervarming. For oster av Gouda-typen, vil temperaturen økes til 36-38 °C. For Emmentaleroster økes den til hele 51-57 °C, enkelte ganger enda høyere. Høy ettervarmingstemperatur, høy røringsintensitet og lang røringstid gir høyt tørrstoffinnhold i osten fordi mer myse presses ut av osteterningene ved økt temperatur og økt mekanisk behandling.  

Når ostekornene i ystekaret er passe faste, skal ostemassen presses. Måten pressingen foregår på er avgjørende for hvorvidt det vil dannes runde og definerte hull i osten, eller om den skal få en pipet tekstur.  Kort fortalt vil pressing av ostemassen under myse gi grunnlag for dannelsen av runde hull. Pressing etter at mysa er tappet av, vil gi uregelmessige åpninger i ostemassen (pipet tekstur) fordi luft kommer inn i ostemassen.  I tillegg til valg av syrekultur som enten danner gassen CO2, som er omtalt i neste avsnitt, eller ikke, er pressingen av osten det viktigste steget med hensyn til hullsetning og tekstur i osten.  

Neste trinn for oster som skal ha runde hull, er salting i saltlake.

Roger K. Abrahamsen

Den endelige pressingen av osten skjer alltid i former. Disse vil gi osten den fasong og størrelse som ønskes.

Neste trinn for oster som skal ha runde hull, er salting i saltlake. Deretter får osten lufttørke noe før den overføres til et såkalt forlager på 10-11 °C. Tid på forlager kan for eksempel være ca. 10 dager. Her diffunderer saltet fra ostens overflate og ytterste lag innover i osten. Under denne diffusjonen foregår det en type ionebytting. Kalsium (Ca++) i osten byttes med natrium (Na+) fra saltet. Denne ionebyttingen fører til en betydelig smidigere ostemasse.  

Etter forlager overføres osten til et modningsrom, som i norsk fagterminologi kalles gjæringsbu. Her vil temperaturen kunne variere noe, men den vil være fra 16 til 22 °C. Det er på dette lageret selve hulldannelsen skjer i oster som skal ha runde og definerte hull. Etter ferdig hulldannelse overføres osten til ettermodning ved 8-10 °C. Etter ca. 3 måneder, eller mer, ved denne temperaturen, regnes oster av Gouda-typen som salgsklare.  

 

Hullene dannes av gassen karbondioksid (CO2)   

For å få runde fine runde hull i ost må det dannes CO2. Denne gassen er løselig i ostens vann. Men hvor kommer gassen fra?

I oster av Gouda-typen dannes CO2 av noen av melkesyrebakteriene som benyttes som syrekulturer ved ystingen. I Jarlsbergost og Emmentalerost dannes CO2 også av propionsyrebakterier. Det skal vi komme nærmere inn på nedenfor og i artikkelen «Hvordan fik vi dagens Jarlsbergost?».

De tre typene av Lactococcus som inngår i syrekulturer til Gouda-type oster, og som er nevnt ovenfor, har en såkalt homofermentativ laktose omdanning. Det betyr at de nesten utelukkende produserer melkesyre fra laktose. De danner ikke CO2. Fra ett molekyl laktose kan det dannes fire molekyler melkesyre. Disse bakteriene omtales derfor for syredannere. Bakteriene av slekten Leuconostoc, som også inngår i syrekulturen, har som regel en ganske svak laktoseomsetning. Men, når de omsetter laktose, foregår den heterofermentativt. Det betyr at bakteriene kan omdanne laktose også til andre komponenter enn melkesyre. Et molekyl laktose vil gi to molekyler melkesyre, to molekyler etanol, ett molekyl eddiksyre og to molekyler CO2. Leuconostoc kan altså bidra med CO2 til ostens hullsetning.

Den ene av de nevnte variantene av Lactococcus, nemlig Lac. lactis subsp. lactis biovar. diacetylactis, og bakteriene av slekten Leuconostoc, kan imidlertid også omsette melkas sitronsyre (sitrat). Omdanning av sitrat gir det meste av den CO2 som er ansvarlig for hulldannelsen i osten når denne typen syrekultur benyttes. Fordi sitratomsetningen er avgjørende for hulldannelsen, er forgjæringsskjemaet for denne omsetningen gjengitt (figur 2). Her skal en altså legge merke til alle stedene i forgjæringen der det dannes CO2.    

 

Figur 2. Omsetningen av sitrat hos melkesyrebakteriene Lactococcus lactis subsp. lactis bovar. diacetylatis og Leuconostoc lactis og Leuconostoc mesenteroides subsp. cremoris. Gassen CO2 frigjøres ved omsetning av oksaleddiksyre til pyruvat, omdanning av pyruvat til aktivt acetaldehy, ved dekarboksylering av α-aceto-melkesyre til acetoin og ved oksidativ dekarboksylering av α-aceto-melkesyre til diaceyl. (Figuren er utarbeidet i samarbeid med professor emerita Judith A. Narvhus, NMBU).

 

Med utgangspunkt i to molekyler sitrat kan vi oppnå 4 molekyler CO2. Som figuren viser, vil omsetningen av sitrat også gi eddiksyre, diacetyl og acetoin. Leuconostoc vil dessuten gi 2,3 butandiol ved reduksjon av acetoin. Dannelsen av diacetyl skjer bare ved oksidativ dekarboksylering av α-aceto-melkesyre. Litt avhengig av hvilken kultur av melkesyrebakterier som benyttes, vil en vesentlig del av sitratinnholdet i ost være omsatt i løpet av de fire første ukene på gjæringsbu 4,5).

Den kraftigere hulldannelsen i Jarlsbergost og i Emmentalerost skylde dannelse av større mengder CO2 fordi propionsyrebakterier enten tilsettes som kultur (Jarlsbergost) eller får utvikle seg i osten fordi den ystes av upasteurisert melk (Emmentaler).

Roger K. Abrahamsen

Dersom melkesyrebakteriene har fått utvikle seg slik de skal under ysting, vil det dannes tilstrekkelig mengde CO2 til å oppnå normal hulldannelse i oster av Gouda-typen.

Den kraftigere hulldannelsen i Jarlsbergost og i Emmentalerost skylde dannelse av større mengder CO2 fordi propionsyrebakterier enten tilsettes som kultur (Jarlsbergost) eller får utvikle seg i osten fordi den ystes av upasteurisert melk (Emmentaler). Propionsyrebakterier omdanner melkesyra som er dannet av melkesyrebakteriene. Når propionsyrebakteriene omdanner 3 molekyler melkesyre, kan de danne to molekyler propionsyre, ett molekyl eddiksyre, ett molekyl CO2 og ett molekyl vann. Denne CO2-dannelsen skjer senere i ostens lagring enn CO2-dannelsen fra laktose og sitrat. Hullene i Jarlsbergost dannes altså av CO2 dannet både fra laktose, sitrat og fra melkesyre omdannet av propionsyrebakterier.

Ved ysting av Emmentalerost (Sveitserost) av pasteurisert melk, anvendes andre kulturer av melkesyrebakterier enn ved ysting av Jarlsbergost. Ved ysting av oster av Sveitserost-typen benyttes termofile (varmeelskende) melkesyrebakterier som Streptococcus thermophilus og Lactobacillus helveticus. Disse bakteriene har en homofermentativ laktoseforgjæring og danner derfor ikke CO2 fra laktose. De mangler dessuten evnen til å omsette melkens sitrat og danner derfor heller ikke CO2 fra sitrat. Dannelse av CO2 fra melkesyre ved hjelp av propionsyrebakterier er derfor den sentrale årsaken til hulldannelse i disse ostene 6). Noe senere i disse ostenes lagring kan det imidlertid dannes CO2 ved dekarboksylering av aminosyrer som er spaltet av fra proteinet i osten under ostens modning.

Enkelte ganger kan det oppstå en helt ukontrollert og ødeleggende «hulldannelse», eller rett og slett revner i osten. Slik feilgjæring kan skje dersom ystemelka inneholder sporedannende smørsyrebakterier, for eksempel Clostridium tyrobutyricum. Dersom disse vokser i osten, vil det skje en såkalt smørsyregjæring. Resultatet blir en omdanning av melkesyre til smørsyre, CO2 og H2 7). Dannelsen av CO2 kan gi en svært omfattende hulldannelse, mens H2 danner store revner i ost. Hydrogengassen er nemlig ikke vannløselig, slik CO2 er, og vil derfor, med en gang den dannes, «sprenge» ostemassen i stykker. Slik utvikling i osten skjer gjerne ganske sent i perioden på gjæringsbua («Late blowing»).  Oster med smørsyrgjæring vil være uegnet som menneskeføde, særlig på grunn av den ubehagelige smaken av smørsyre. Slike oster er helt ødelagt.   

I oster ystet av upasteurisert melk kan det forekomme koliforme bakterier som følger med melka. Disse kan utvikle seg raskt i osten. I løpet av 22-48 timer etter koageldannelse, danner disse bakteriene nedbrytningsprodukter fra laktose og sitrat. Da dannes det både CO2 og H2, som vil gi en særdeles uren hullsetning i den ferske umodne ostemassen. På dette tidspunkt er ostemassen ikke elastisk nok til å «tåle» gassen som dannes. Mange uregelmessige hull vil dannes. En slik ost omtales gjerne som est. Denne form for hulldannelsen er også helt ødeleggende for osten, og omtales på engelsk som «early blowing» 8). 

 

Hvordan oppstår de regulære og fine hullene i ost?

En forutsetning for dannelse av runde fine hull i oster er at kulturen av melkesyrebakterier, og eventuelt også av propionsyrebakterier, har fått utvikle seg tilfredsstillende, slik at det under ysting, salting og lagring er dannet den mengde CO2 vi ønsker. En annen forutsetning er at ostemassen er forpresset under myse slik at ostemassen inneholder svært lite luft. For mye luft vil gi for mange svake punkter i ostemassen. Da kan det dannes for mange og for små hull.

Forpressing under myse fører til at ostekorna presses godt sammen og gir en ostemasse med bare noen få svakhetspunkter. Det er i disse svakhetspunktene CO2 etter hvert vil samle seg og danne hull.

Ferskosten er kort og sprø, og runde regelmessige hull vil ikke kunne dannes ved frigivelse av CO2 på dette stadiet i framstilling av osten. Ostemassen må først bli smidig nok til å kunne utvide seg for å gi plass for hullene. Etter lakesalting vil saltet diffunderer gradvis inn i osten mens den ligger på kaldlager (forlager). Nå blir ostemassen, som nevnt, gradvis smidigere ved at Ca++-ioner i ostemassen (kaseinene) byttes med Na+-ioner fra saltet. Dette endrer bindingsstrukturen i ostemassen og gjør den mer plastisk og smidig 5).

Så lenge osten er kald etter pressing, vil CO2 som allerede er dannet, og som dannes på dette stadiet, være løst i ostens vann. Ved overføring til gjæringsbu øker temperaturen i osten gradvis. Økende temperatur gjør gassen mindre løselig. Da må den frigjøres fra ostens vann. Da diffunderer gassen mot svake punkter i ostemassen. Økende gasstrykk gir hulldannelse i disse svake punktene (figur 3) 10).

Figur 3. Trinn i dannelsen av hull i ost. Kilde: Tetra Pak Processing Systems. (2003). «Dairy Processing Handbook», s. 304. ISBN 9789163134272 10). (Omarbedet til norsk: Oterholm 1)).
Figur 4. Utvikling av relative volum av hull i Jarlsbergost ved tre forskjellige temperaturer og etter forskjellig tid på gjæringsbu. Forskjellen mellom temperaturnivåene er 3 °C. Kilde: Kraggerud, H., Wold, J.P., Høy, M., & Abrahamsen, R.K. (2009). «X-ray images for the control of eye formation in cheese”, International Journal of Dairy Technology, 62(2), 147-153 11).

Siden CO2 er mindre vannløselig ved økende temperatur, er det logisk at høyere temperatur på gjæringsbu vil gi økende graden av hulldannelse. Temperaturen på gjæringsbu er normalt 16-22 °C. Økende hulldannelse i Jarlsbergost ved økende temperatur på gjæringsbu, er vist ved hjelp av røntgenapparat i figur 4 11). Av forskjellige grunner er ikke de eksakte temperaturene oppgitt i denne publikasjonen, men effekten av temperatur på gjæringsbu er tydelig.

I et annet arbeid ble fem Jarlsbergoster skannet i en datatomograf hver uke i 13 uker på gjæringsbu 12). Arbeidet gjorde det mulig å følge utvikingen av hullene gjennom hele forsøksperioden på presis samme sted i ostenes snittflate. Metoden gjorde det også mulig å beregne hvor stor andel av ostens snittflate som var hull. Resultatet er gjengitt i figur 5. Etter 2-3 uker på gjæringsbu viser figuren en tydelig økning av hullarealet i alle ostene. Men kurvene viser også en betydelig forskjell mellom ostene.

Figur 5. Prosentvis andel av snittarealet som utgjøres av hull i 5 Jarlsbergoster etter forskjellig tid på gjæringsbu (1-13 uker). Hullene ble registrert ved hjelp av datatomatografi. Kilde: Strand, A.H. (1985). «Scanning av Jarlsbergost på datatomograf», Meieriteknikk, 39(1), 2-7 /12).

Oppsummering

Noen halvfaste og faste oster skal ha runde og klart avgrensede hull. Oster av Gouda-typen er eksempler på slike oster. I denne typen oster oppstår hullene av CO2 som er dannet ved melkesyrebakteriers nedbryting av ostens innhold av laktose og sitrat. Flere og større hull ønskes i enkelte ostetyper, som for eksempel Jarlsbergost og Emmentalerost. Den viktigste årsaken til den kraftigere hulldannelsen i disse ostene er vekst av propionsyrebakterier. Disse danner CO2 fra melkesyra som  først er dannet av melkesyrebakterier.

Ostemassen til oster som skal ha runde og fine hull må være presset under myse for å unngå at det er for mye luft i osten etter ferdig pressing. Luft i ostemassen gir for mange svake punkter. Dette fører til uregelmessig hullsetning. Pipet tekstur kan også oppstå. Oster som skal ha pipet tekstur presses etter at mysa er tappet av under ysting. Slik ostemasse vil ha en åpen struktur som ikke gir grunnlag for dannelse av runde avgrensede hull. Gassen som dannes diffunderer i stor grad ut av osten, eller den fordeler seg i alle de svake punktene i ostemassen der det allerede er luft.

De runde og fine hullene i oster av Goudatypen, i Jarlsbergost og i Emmentalerost dannes ved frigivelse av CO2 etter noen dager på gjæringsbu. Før osten kommer på gjæringsbua er CO2 oppløst i ostens vann. Ostens vann er mettet med CO2 ved temperaturer som er lavere enn det har på gjæringsbua. Den høyere temperaturen på gjæringsbua reduserer gassens løselighet i ostens vann. Gassen vil diffundere til enkelte svake punkter i osten og danne runde definerte hull.    

  

Referanser

1)      Oterholm, A. (2008). «Norsk ost – fra ystekar til ostebord», Tun Forla AS, ISBN 978-82-529-3109-9.  

2)      Engels, W., & Huppertz, T. (2025). «Gouda and Related Cheeses». I: McSweeney, P.L.H., Cotter, P.D., Everett, D.W., & Govindasamy-Lucey, R. “Cheese: Chemistry, Physics and Microbiology. (Fifth Edition)”, pages 853-877. Academic Press, https://doi.org/10.1016/B978-0-443-15956-5.00019-1.

3)      Frölich-Wyder, M.T., Bachmann, H.P., Bisig, W., Fritsch, L., Fuchsmann, P., Guggisberg, D., & Turgay, M. (2025). “Cheeses with Propionic Acid Fermentation”, I: McSweeney, P.L.H., Cotter, P.D., Everett, D.W., & Govindasamy-Lucey, R. “Cheese: Chemistry, Physics and Microbiology. (Fifth Edition)”, pages 879-908. Academic Press

4)      Skeie, S., Kieronczyk, A., Næss, R.M., & Østlie, H. (2008). «Lactobacillus adjuncts in cheese: Their influence on the degradation of citrate and serine during ripening of a washed curd cheese”, International Dairy Journal, 18, 158-168. https://doi.org/10.1016/j.idairyj.2007.09.003.

5)      Skeie, S., Kieronczyk, A., Eidet, S., Reitan, M., Olsen, K., & Østlie, H. (2008). «Interaction between starter bacteria and adjunct Lactobacillus plantarum INF15D on the degradation of citrate, asparagine and aspartate in a washed-curd cheese”, International Dairy Journal, 18, 169-177. https://doi.org/10.1016/j.idairyj.2007.09.002.

6)      Guggisberg, D., Schuetz, P., Winkler, H., Amrein, R., Jakob, E., Fröhlich-Wyder, M.-T., Irmler, S., Bisig, W., Jerjen, I., Plamondon, M., Hofmann, J., Flisch, A., & Wechsler, D. (2015). “Mechanism and control of the eye formation in cheese”, International Dairy Journal, 47, 118-127. https://doi.org/10.1016/j.idairyj.2015.03.001.

7)      McSweeney, P.L.H., Fox, P.F., & Ciocia, F. (2017). “Metabolism of Residual Lactose and of Lactate and Citrate”, I: McSweeney, P.L.H., Fox, P.F., Cotter, P.D., & Everett, D.W., “Cheese: Chemistry, Physics & Microbiology, Volume 1: General Aspects”, side 411-421, Fourth edition, Academic Press, Elsevier, London, United Kingdom.  

8)      Alichanidis, E. (2007) "165. What causes early and late gas blowing in white-brined cheeses." Side 332-335, I: P.L.H. McSweeney, “Cheese problems solved”, Woodhead Publishing Limited, Abington Hall, Abington, Cambridge CB21 6AH, England. 332. 

9)      Bisig, W., Arias-Roth, E., Fröhlich-Wyder, M.T., Guggisberg, D., Jakob, E., Sheehan, J.J., & Skeie, S. (2025). “Chapter 13 - Salt in Cheese: Physical, Chemical, Biological, and Sensory Aspects – Water Activity”, I: McSweeney, P.L.H., Cotter, P.D., Everett, D.W., & Govindasamy-Lucey, R. “Cheese: Chemistry, Physics and Microbiology. (Fifth Edition)”, pages 349-406. Academic Press, https://doi.org/10.1016/B978-0-443-15956-5.00020-8.

10) Tetra Pakk Processing Systems. (2003). “Dairy Processing Handbook”, ISBN 9789163134272.

11) Kraggerud, H., Wold, J.P., Høy, M., & Abrahamsen, R.K. (2009). «X-ray images for the control of eye formation in cheese”, International Journal of Dairy Technology, 62(2), 147-153. https://doi.org/10.1111/j.1471-0307.2009.00478.x.

12) Strand, A.H. (1985). «Scanning av Jarlsbergost på datatomograf», Meieriteknikk, 39(1), 2-7.






Powered by Labrador CMS