Uenighet om arbeidsmiljøloven på Parats lederkonferanse

Parat hadde invitert Waagen og Asheim til lederkonferansen sin for å svare på ett spørsmål: Hvordan kan politiske beslutninger legge til rette for godt lederskap? Svaret fra begge var langt på vei at politikerne må ta et skritt tilbake.

Waagen, som er Arbeiderpartiets fraksjonsleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, mente politikerne legger på forventninger uten at ressursene alltid følger etter.

– Vi har vært veldig flinke til å si at alt er viktig. Men hvis alt er viktig, så er strengt tatt ingenting viktig.

Hun har møtt rektorer som sier at de ikke vet hvilken lov eller forskrift de skal bryte i dag, fordi det er umulig å følge alt til punkt og prikke. Det kalte hun en ganske tydelig tilbakemelding til politikerne.

Senere fikk hun eksempelet tilbake i fanget. Parats fagsjef Arve Sigmundstad, som ledet samtalen, ville vite hva hun selv gjør som folkevalgt når en rektor har forventningene, men ikke ressursene. Waagen satt i utdanningskomiteen forrige stortingsperiode.

Hun svarte at Stortinget først sier at alt er viktig, og deretter sender statsforvalteren ut for å sjekke og dokumentere at alt blir fulgt. «Vi bidrar også til at en del tidstyver oppstår», sa hun.

Hun viste til at regjeringen har satt ned en kommunekommisjon, og at skolemiljøreglene er endret etter innspill fra skoleledere.

– Vi forsøker, og vi forsøker å lytte, men det er langt ifra perfekt.

Lite å vinne på å prøve noe nytt

Høyres første nestleder Henrik Asheim tok utgangspunkt i hva som skjer når en leder i offentlig sektor prøver noe nytt.

– Det er nærmest ingen oppside ved å ta en sjanse, men en enorm nedside hvis det går galt.

Han beskrev en kjent rundgang: Får én innbygger noe annet enn en annen, blir det en skandale i mediene. Interessegrupper går til Stortinget, statsråden blir kalt inn på teppet og lover å rydde opp. Resultatet blir en ny norm eller en ny regel.

Asheim tok også selvkritikk. Hans egen side har vært med på å drive fram detaljerte krav til hvem som skal få hvilke ytelser i Nav, fordi man er «livende redd for at noen skal få noe de ikke har krav på». Dermed går tiden med til å finne riktig boks å putte folk i, ikke til å hjelpe dem tilbake i jobb, mente han.

– Noe av den viktigste jobben for oss politikere er å akseptere, og ikke minst forsvare, at det blir ulike løsninger.

Sigmundstad testet ham på nettopp det: Tåler politikerne kritikken når Per i Lier får noe som Ola i Tromsø ikke får?

Asheim svarte at det er «ekstremt viktig at politikerne klarer å stå i det». Resten av svaret handlet om færre og enklere Nav-ytelser etter dansk modell.

«Sjelden får jeg oppfylle drømmene til Henrik», sa Waagen, og viste til at regjeringen allerede er i gang med en gjennomgang av ytelsene i Nav. Når medarbeidere har fått myndighet og bruker skjønn, skal politikerne stå i kritikken og stille seg bak dem, sa hun.

Åpner for å rydde i rettighetene

Waagen mente Norge over tid har blitt et rettighetssamfunn, der summen av mange gode intensjoner har gjort det vanskelig å prioritere. Sigmundstad spurte om det betyr at politikerne må se på om vi trenger alle disse rettighetene.

– Ja, egentlig. Men dette er sykt upopulært, for å være helt ærlig, svarte Waagen.

Hun pekte ikke på noen bestemte rettigheter, og la til at det er vanskelig å ta fra folk noe de har fått.

Asheim mente det er feil sted å begynne. Skal et slikt grep ha «en snøballs sjanse i helvete», må politikerne starte med å forenkle regelverket, ikke med å fortelle folk hvilke rettigheter de skal miste.

Samtidig mente han at det i skolen har gått for langt med individuelle rettigheter for enkeltelever, på bekostning av de andre elevenes rett til å lære. De rettighetene vil han rulle tilbake.

Uenige om hva som skal måles

Asheim mener prisen for mer frihet er at virksomhetene rapporterer på resultatene. Uten det kommer kravet om detaljstyring tilbake, mente han. Det politikerne må slutte med, er å blande seg i hvordan målene nås.

Waagen svarte at «det er ikke alltid det som kan telles, som teller». Som eksempel brukte hun et forslag etter pandemien om å kartlegge alle elever. Lærerne visste allerede hvem som strevde, mente hun. De trengte tid og ressurser til å følge dem opp, ikke et ekstra papir fra Stortinget. Asheim svarte at både kommunestyret, Stortinget og foreldrene må vite hvordan det står til.

Sigmundstad utfordret dem også på pengene: Hvordan skal lederne fylle samfunnsoppdraget når ressursene ikke følger med? Asheim var enig i at nye rettigheter ofte innføres uten at pengene følger med, men mente det alltid vil være legitim uenighet om hva som er fullfinansiert. Waagen svarte at hun ikke vil «slanke staten» og gjøre oppdraget minst mulig, men gjøre det best mulig.

Waagen sa stopp ved arbeidsmiljøloven

Sigmundstad minnet om at reglene i arbeidslivet skal gi trygghet for arbeidstakerne, men også fungere for svært ulike virksomheter. Høyre vedtok på landsmøtet i februar å gjennomgå arbeidsmiljøloven. Partiet vil også blant annet reversere innstrammingene i innleieregelverket, gjøre det enklere å ansette midlertidig, fjerne den automatiske retten til å stå i stilling ved oppsigelse og fjerne det partiet kaller vetoretten for store fagforeninger.

Sigmundstad spurte Asheim hva i dagens regler som står i veien for ledere som vil inkludere flere.

– Vi har en solid arbeidsmiljølov. Men hvis arbeidsmiljøloven brytes hver eneste dag, så er det kanskje også noe galt med loven, svarte Asheim.

Hvilke regler han mente brytes daglig, utdypet han ikke. Eksemplene hans handlet om regler han mener stenger folk ute: strenge grenser for hvor mye unge kan jobbe, og innstramminger for innleie og midlertidige ansettelser som han mener gjør det vanskeligere for folk uten en sterk CV å slippe til.

Waagen gikk hardt imot. Når Høyre vil gjennomgå arbeidsmiljøloven, betyr det som regel at en rettighet skal fjernes, og det går stort sett ut over arbeidstakerne, mente hun.

– Arbeidsmiljøloven er der for å ta vare på oss. Den gjør at vi er trygge på jobb.

Det Høyre kaller fleksibilitet, handler ifølge Waagen om at «det er noen andre som må strekke seg litt mer», ofte de mest sårbare. Hun viste også til at reglene for unge arbeidstakere bygger på et EU-direktiv, og at de norske reglene ikke er særnorske.

Waagen avviste i tillegg Høyres invitasjon til et forlik om sykelønnsordningen på Stortinget, som Høyre mener skal få sykefraværet betydelig ned. Ap står urokkelig på full lønn under sykdom, og partene i arbeidslivet eier ordningen like mye som politikerne, sa hun.

Ingen konkrete løfter

Waagen viste også til undersøkelser Parat har gjort sammen med Fafo, som viser store forskjeller i hvordan arbeidsplassene legger til rette. Et faktaflak Fafo laget for Parat i august peker i samme retning: Blant de 4 295 medlemmene som svarte, sa 62 prosent at arbeidsplassen legger til rette for gravide. 12 prosent svarte at det ikke legges til rette for noen av gruppene de ble spurt om.

Til slutt ba Sigmundstad begge om ett politisk grep de vil prioritere neste år for å gjøre det lettere for ledere å inkludere.

Waagen svarte at lederne må ha tid, ressurser, myndighet og virkemidler, og at politikerne skal gå gjennom virkemidlene «med lupe og lykte». Asheim svarte at politikerne må holde seg unna detaljstyring og tåle å stemme mot populære enkeltforslag. I tillegg må det bli mindre risikabelt for arbeidsgivere å ansette flere, sa han.

Ingen av dem nevnte et konkret vedtak, en frist eller nye penger.

Høyre har vedtatt å gjennomgå alle offentlige rapporteringskrav, med mål om å fjerne alt som ikke er nødvendig. Begge pekte også på Kommunekommisjonen, som regjeringen satte ned i fjor for å finne ut hvordan staten kan styre kommunene mindre og gi dem mer handlingsrom. Den første utredningen kom i januar. Den andre, som skal foreslå større endringer i styringssystemet, er ventet innen utgangen av året.