Unge innvandrere tar innpå i arbeidslivet
Langt færre unge innvandrere står uten jobb eller utdanning enn for ti år siden. Mange flere jobber nå i blant annet helsevesenet, butikker og restauranter.
For ti år siden sto omtrent hver tredje innvandrer mellom 20 og 39 år uten jobb eller utdanning. Nå gjelder det litt over hver fjerde.
Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), publisert onsdag.
Andelen har falt fra rundt 32 til 26 prosent siden 2015. Det er en større nedgang enn blant dem uten innvandrerbakgrunn.
Flere har kommet i jobb, og flere tar utdanning. Dermed har også forskjellen mellom innvandrere og resten av befolkningen blitt mindre.
Flere jobber i helse og omsorg
Men hvor er det de får jobb?
Det har SSB sett nærmere på i en tidligere undersøkelse. Den viser at mange flere unge innvandrere jobber i helsevesenet og omsorgstjenestene enn før.
Fra 2015 til 2024 økte antallet innvandrere mellom 25 og 39 år i disse jobbene med nesten 9 000. I tillegg kom rundt 4 000 flere norskfødte med innvandrerforeldre.
Også butikker, restauranter, transport og industri har fått flere ansatte med innvandrerbakgrunn.
I flere av disse bransjene har antallet ansatte uten innvandrerbakgrunn gått ned i samme periode.
Tallene viser dermed at unge innvandrere har stått for mye av veksten i deler av arbeidslivet.
Kvinnene har tatt størst steg
Det er innvandrerkvinnene som har hatt størst framgang de siste ti årene.
I 2015 sto nesten fire av ti uten jobb eller utdanning. I fjor var tallet nede i 29,1 prosent.
Blant mennene har nedgangen vært mindre. Der har andelen falt med fire prosentpoeng, mot nesten ni blant kvinnene.
Fortsatt står flere innvandrerkvinner enn menn utenfor jobb og utdanning. Men forskjellen har blitt mindre.
Videregående kan utgjøre hele forskjellen
Det er også én ting som går tydelig igjen i tallene: Utdanning har mye å si for om folk kommer seg i jobb.
De som bare har grunnskole, står langt oftere utenfor enn dem som har fullført videregående.
Faktisk står innvandrere med fullført videregående sjeldnere utenfor jobb og utdanning enn personer uten innvandrerbakgrunn som bare har grunnskole.
Å fullføre videregående ser altså ut til å ha mer å si enn hvilken bakgrunn man har.
Det hjelper også å ha vokst opp i Norge.
Blant dem som er født her med innvandrerforeldre, står 16,8 prosent utenfor jobb og utdanning. For dem uten innvandrerbakgrunn er tallet 11,7 prosent.
Forskjellen er dermed langt mindre enn mellom dem som selv har innvandret, og resten av befolkningen.
Ukraina skiller seg ut
Det er likevel ikke alle grupper som følger den samme utviklingen.
Blant innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU har andelen uten jobb eller utdanning økt de siste ti årene.
Mye av forklaringen er de mange ukrainske flyktningene som har kommet til Norge etter at Russland invaderte landet i 2022.
Mange har bodd her i kort tid og har ennå ikke kommet seg inn i arbeidslivet.
Blant innvandrere fra Afrika har andelen uten jobb eller utdanning derimot falt med ti prosentpoeng. For dem fra Asia er nedgangen på åtte.
SSB minner samtidig om at det å stå uten jobb eller utdanning i statistikken ikke nødvendigvis betyr at man er arbeidsledig. Noen går på norskkurs, noen har jobbet andre deler av året, og for andre mangler SSB opplysninger om hva de gjør.
Om tallene: Undersøkelsen gjelder 20–39-åringer med bakgrunn fra land utenfor EØS, Nord-Amerika og Oseania. Tallene om hvilke bransjer de jobber i, kommer fra en egen SSB-undersøkelse av 25–39-åringer for perioden 2015–2024.
