Nettroll vil ha kaos, ikke kontroll

Russland bruker desinformasjon, korrupsjon og omgåelse av sanksjoner for å holde krigen mot Ukraina i gang. Det mener ukrainske og norske eksperter som møttes under Arendalsuka.

– Russland bruker alle verktøy landet kan få tak i, for å opprettholde krigsmaskinen sin, ifølge Darya Kuzmina. Hun arbeider for den uavhengige tankesmien Kontur i Kyiv.

Sammen med Europa

– Vi ukrainere tilhører den europeiske sivilisasjonen. Europeisk sivilisasjon trenger et sterkt Ukraina, sier Hanna Hopko. Den tidligere lederen for utenrikskomiteen i det ukrainske parlamentet engasjerer seg nå for ANTS – National Interests Advocacy Network.

Organisasjonen arbeider for internasjonal støtte til Ukraina og medlemskap i EU og Nato. Hopko mener at et Europa med Ukraina har bedre muligheter til å motstå det hun omtaler som «ondskapens akse».

Forberedt på at Nato testes

Hopko mener Europa må forberede seg på at Russland kommer til å teste Natos artikkel 5, den som fastslår at et væpnet angrep på ett medlem skal betraktes som et angrep på alle. Det kan skje allerede i år, spår hun og snakker om russiske droner over Sverige, Litauen og Polen.

Ifølge henne er propaganda og desinformasjon en viktig del av det russiske arbeidet.

– Vi så det tidlig i Ukraina: Russland drev desinformasjon og brukte blant annet kirkene til å utvide nettverket sitt av agenter. Nå bruker de falske nyheter og kunstig intelligens, sier Hanna Hopko.

Rive ned, ikke bygge opp

Paul M. Buvarp har forsket på utenlandsk påvirkning.

– Hva er målet for en desinformasjonskampanje? Er det en fiende som prøver å få noe veldig spesifikt til å skje, eller prøver de å skape kaos? spør Buvarp, som er seniorforsker på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Vi lander på at målet i det store og hele er å lage ting vanskelig. Å så mistillit der det er mulig, sier han.

Grunnen er veldig enkel:

– Det er vanskelig å si at «disse tre linjene med tekst kommer til å få dette og dette til å skje». Det er mye enklere å ødelegge noe enn å konstruere noe, ifølge FFI-forskeren.

Buvarp og kollegene har også sett på om russisk eller kinesisk desinformasjon har rettet seg mot norske valg.

– Vi fant ikke veldig mye. Det vi derimot ser, er at Russland kaster seg på når noe dukker opp. Det er mer opportunistisk når det er noe de kan henge seg på, sier han.

– De russiske budsjettene for propaganda har økt, og spesielt satsingen mot Europa, sier Hanna Hopko.

Propaganda og korrupsjon

Denys Hartvih i Statewatch peker på sammenhengen mellom desinformasjon og korrupsjon.

– Russland har klart å spre en historie om at Ukraina er gjennomgående korrupt, sier han.

– Saken er at Ukraina har vært en koloni under det russiske imperiet og den sovjetiske staten i 300 år. Ukrainske systemer er erstattet av de russiske med korrupsjon som drivkraft. Det Ukraina har gjort gjennom mer enn 30 år med uavhengighet, er å gjenopprette ukrainske systemer basert på europeisk arv, sier Hartvih.

Digital fremgang

Han trekker fram digitalisering som et eksempel på at Ukraina har redusert mulighetene for korrupsjon.

– Skulle du ha et dokument for 30 år siden, ventet alle en bestikkelse. Nå kan du åpne en app og få det tilsendt i e-posten, sier han.

Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad trekker frem varsling som middel mot korrupsjon.

– Vi har korrupsjon i Norge, også, men takket være beskyttelsen av varslere blir det oppdaget. Hovedhensikten med reglene om varsling er å beskytte samfunnet mot ulovligheter, og korrupsjon er et av hovedproblemene, sier han.

Advarer mot sanksjonsslapphet

Darya Kuzmina, på sin side, advarer mot mangelfull håndheving av sanksjonene mot Russland.

– Vanligvis kommer sanksjoner fordi folk tror de kan stoppe krig. Det kan de ikke. Men de kan øke det økonomiske og det teknologiske presset, sier hun.

Men hun advarer mot norsk slapphet på sanksjonsområdet.

– Russiske fartøyer får legge til i norske havner, og saker om brudd på sanksjonene som har vært etterforsket i Norge, har ikke ført til noen dom, sier hun.

Norsk teknologi til Russland

Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité er enig i at norske høyteknologiprodukter havner i Russland.

– Det er veldig sannsynlig, og jeg er ganske sikker på at vi kan bevise det. Noen norske selskaper mangler forståelse av hvor alvorlig dette er, sier han.

Han snakker om amerikanske rettssaker der ukrainske krigsofre saksøker store konsern for å få erstatning.

– Dette kan også hende i Norge. Det kan bli erstatningsansvar, og det kan også bety straff for enkeltpersoner. Potensielt kan næringslivsledere ende opp i fengsel, sier han.