Pilotforbundet ønsker fem konkrete tiltak etter flyskole-konkurs
Parat og Pilotforbundet har sendt høringsinnspill til Stortinget og ønsker blant annet rentefritak, økt låneramme og godkjenning av allerede gjennomført opplæring for studentene som ble stående på bar bakke etter konkursen i Pilot Flight Academy.
Etter at Pilot Flight Academy (PFA) gikk konkurs ved nyttår, har rundt 170 pilotstudenter stått uten et fungerende utdanningstilbud. Nå har Pilotforbundet i Parat levert et høringsinnspill til Stortinget i forbindelse med representantforslaget om oppfølging av studentene, og de er tydelige på hva som må til.
Ønsker mer enn det som allerede er foreslått
Pilotforbundet støtter representantforslagets kjernepunkter om å sikre studentstatus ved overgang til nytt studiested og økt låneramme i Lånekassen, men mener Stortinget må gå lenger.
– En avbrutt pilotutdanning har ingen verdi i arbeidsmarkedet. Verdien oppstår først når utdanningen er fullført og sertifisering er oppnådd. Det gjør denne situasjonen særlig alvorlig, heter det i høringsinnspillet.
Forbundet peker på at mange av studentene har investert opp mot én million kroner i utdanningen, finansiert gjennom egenbetaling og lån fra Lånekassen, og at de nå risikerer å sitte igjen med stor gjeld uten å være kvalifiserte arbeidssøkere.
Fem konkrete tiltak
I høringsinnspillet ber Pilotforbundet Stortinget vedta fem konkrete tiltak:
- Studentene må kunne beholde studentstatus ved overgang til nytt studiested.
- Lånekassen må gi økt låneramme, også for skoler som ikke er NOKUT-godkjente fagskoler.
- Opplæring studentene allerede har gjennomført må godkjennes ved overgang til andre flyskoler.
- Det må innføres midlertidige økonomiske avlastningstiltak, der rentefritak er det viktigste.
- Regelverket for private utdanningstilbud med rett til studiefinansiering må gjennomgås.
Et systemspørsmål uten sikkerhetsnett
Pilotforbundet er tydelige på at dette handler om mer enn én konkurs. De mener saken avdekker et prinsipielt hull i systemet: studenter kan i dag ta opp store lån til kostbare, offentlig godkjente utdanninger uten at det finnes et tydelig sikkerhetsnett hvis institusjonen går under.
Det er ikke bare Pilotforbundet som ser dette problemet. Kunnskapsdepartementet har selv bekreftet at det ikke finnes noe slikt sikkerhetsnett, og at studentene stiller som ordinære og uprioriterte kreditorer i et konkursbo.
Bakgrunnen for konkursen gjør ikke saken enklere å svelge for studentene. Bostyrer konkluderte med at skolen sannsynligvis var varig betalingsudyktig allerede høsten 2024. Til tross for alvorlige revisoradvarsler i både september og desember samme år, vedtok styret i desember å ta opp en ny klasse i januar.
– Når en utdanning er offentlig godkjent og gir rett til studiefinansiering, må studentene kunne ha en rimelig forventning om at systemet ivaretar dem dersom institusjonen svikter, skriver forbundet.
Politisk respons skuffer
Spørsmålet har allerede skapt politisk debatt. Høyres Erlend Larsen tok saken opp i Stortinget, men flere studenter reagerte på at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i svaret kun viste til eksisterende ordninger som betalingsutsettelse – uten å love konkrete nye tiltak.
For nestleder Ole Lasse Holmlimo i Pilotforbundet er det også et spørsmål om tid.
– Dette er en dyr utdanning som samtidig er ferskvare. Det er viktig å få en avklaring så fort som mulig, slik at studentene blir minst mulig skadelidte. Byråkratiets tannhjul må jobbe raskt, sier han.
Med høringsinnspillet forsøker nå Pilotforbundet å øke presset på Stortinget, og understreker at den viktigste oppgaven er å sørge for at flest mulig av de rammede studentene faktisk får mulighet til å fullføre utdanningen de startet på.
