Illustrasjonsfoto Parat

Sannsynlig at gjengvold kan ende med døden

Tirsdag la politiet frem sin trusselvurdering for 2023. Her kommer det frem at politiet regner det som svært sannsynlig at gjengoppgjør kan få dødelig utfall.

Publisert Sist oppdatert

Gjengkriminalitet

Gjengene har til felles at de driver narkotika-, trussel og vodskriminalitet. Det siste året har det vært flere alvorlige voldshendelser koblet til gjengmiljøene i Oslo-området.

– Kriminaliteten foregår i mange tilfeller i det offentlige rom, noe som kan påvirke trygghetsfølelsen i befolkningen negativt, sa Kripos-sjef Kristin Kvigne på politiets pressekonferanse tirsdag.

Svensker som selger vold i Norge kan bidra til ytterligere forverring.

– Vi vet at svenske kriminelle kommer hit med en voldskapasitet som selges inn. Det er i seg selv en bekymring, fordi det gjør noe med dynamikken også i norske gjengmiljøer, sa Kripos-sjef Kristin Kvigne til NTB.

Styres fra utandet

Ifølge rapporten styres kriminelle nettverk i større grad enn tidligere fra utlandet. Marokko, Tyrkia og De forente arabiske emirater og da særlig Dubai blir nevnt som særlig attraktive tilholdssteder for kriminelle.

Kriminelle spesialister

Politiet beskriver også et økende marked innen kjøp og salg av kriminelle tjenester. De kriminelle spesialistene fremstår som profittmotiverte og omsetter egne kapabiliteter, som ressurstilgang, teknisk tilgang, tillatelser, eller nødvendig utstyr, for å tilrettelegge for andre aktørers kriminelle måloppnåelse.

Tilbydere av transport- eller hvitvaskingstjenester har ofte en viktig rolle i forbindelse med narkotikainnførsler.

De kriminelle nettverkene produserer, stjeler, omsetter og bruker både falske og ekte ID-dokumenter. For å produsere forfalskninger av god kvalitet kreves høy kompetanse og spesialutstyr, da dokumentenes sikkerhetselementer blir stadig vanskeligere å forfalske. Ekte og falske dokumenter, herunder norske pass, omsettes åpent på internett.

Arbeidslivskriminalitet i varetransportbransjen

Økt netthandel og tilbud om hjemkjøring av varer har ført til stor etterspørsel etter varetransport og økt omfanget av arbeidslivskriminalitet i bransjen. Transportbransjen er i liten grad regulert, har lave etableringskostnader og stiller få krav til kompetanse. Som en respons på disse utfordringene lanserte regjeringen høsten 2022 en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren.

Flere politidistrikter rapporterer om utstrakt bruk av underleverandører, svart avlønning, omfattende arbeidsmiljølovbrudd og trygdesvindel i varetransportbransjen. Bruk av underleverandører gjør at kostnadene holdes nede.

Aktørene har god tilgang på arbeidskraft og er organisert i etablerte nettverk. Varebiler er det eneste utstyret man må ha tilgang på for å kunne gjennomføre kriminaliteten.

Aktørenes motivasjon er økonomisk profitt. Ytre forhold, som lav oppdagelsesrisiko og manglende regulering av bransjen, bidrar til at kriminelle transportforetak kan betale sjåførene sine svart, unndra skatter og avgifter, hvitvaske inntjeningen og utsette sjåførene for urimelige arbeidsforhold og sosial dumping.

Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser

Politiet regner med at vi også i år kommer til å bli rammet av drap og dødelig vold begrått av personer med psykiske lidelser. De fleste politidistriktene rapporterer om at slik kriminalitet er en vedvarende alvorlig trussel i det norske samfunnet.

– Politiet har observert en økning i slik vold de siste fem årene, og økningen overgår utviklingen i omfanget av vold som er begått av personer uten psykiske lidelser, sa Kvigne.

Hovedtrekkene i trusselvurderingen

Formålet med å utarbeide en offentlig trusselvurdering er å bidra med innsikt og kunnskap om hvilke kriminalitetsutfordringer samfunnet står overfor i det kommende året, samt å sette både politiet og andre i stand til å iverksette tiltak for å bidra til et trygt samfunn med redusert kriminalitet, skriver politiet når de publiserer rapporten sin.

Politiet trekker frem følgende punkter:

- Kriminelle spesialister selger tjenester til kriminelle aktører.

- Kriminelle aktører styrer virksomheten sin fra utlandet. Tyrkia, Marokko og De forente arabiske emirater er blant landene som trekkes frem som attraktive.

- Konfliktbildet innen kriminelle gjenger.

- Kriminelle nettverk benytter kryptovaluta til å begå investeringsbedrageri og hvitvaske utbytte fra kriminalitet.

- Løsepengevirus mot privat og offentlig sektor.

- Datatyveri fra private og offentlige virksomheter.

- Arbeidslivskriminalitet i varetransportbransjen

- Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Powered by Labrador CMS