Parats politiledere advarer mot «null-budsjett» og krever 100 nye politistudenter

Leder for Parat politiet, Einar Gustav Follesøy Tolo-Kaldhol, var først ut og uttrykte forståelse for et stramt budsjett, men var tydelig på konsekvensene av det han kaller et «null-budsjett».

– Kommer det nye utfordringer eller oppstående problemer, så vil det medføre betydelig omprioritering i politiet, og prioriteringer som vil bli synlige og merkbare for befolkningen. Dette mener vi er viktig at politikerne er bevisst på i den kriminalitets- og sikkerhetssituasjonen som Norge står i nå, sier Follesøy Tolo-Kaldhol.

Han roste samtidig regjeringen for det nye etterforskningsstudiet, som han mener vil gi politiet tilgang på komplementær kompetanse og hjelp i en utfordrende rekrutteringssituasjon.

Kritikk mot reisekutt og Trandum-overføring

Parat-lederen var imidlertid sterkt kritisk til effektivisering gjennom kutt i reisebudsjettet, og viste til flyttingen av våpenforvaltningen til Mosjøen.

– I Mosjøen har vi nå ledere som sitter med ansatte i ni forskjellige lokasjoner i Norge. Disse ansatte har rett på god oppfølging, god ledelse, og skal en stakkars seksjonsleder klare å gjennomføre det, må hen ha et reisebudsjett, sier Follesøy Tolo-Kaldhol.

Han uttrykte også stor skepsis til overføringen av utlendingsinternatet på Trandum til kriminalomsorgen.

– Vi stiller oss skeptisk til at i en tid med stramme budsjetter, velger regjeringen å prioritere en stor kostnad med lite nytte. Vi mener det er prinsipielt problematisk at utlendinger uten kriminell historikk skal håndteres av det nasjonale fengselsvesenet, sier Follesøy Tolo-Kaldhol.

Han krever en langtidsplan for politiet og fullfinansiering av det digitale løftet. Samtidig advarer han om at det vil kreve store kutt i tjenesteproduksjonen hvis digitaliseringen skal dekkes i sin helhet av ordinært budsjett.

Etterlyser 100 nye politistudenter

Leder for Norges Politilederlag Kjetil Ravlo fortsatte med å fremme tre hovedtiltak: En raskere prosess mot en langtidsplan, rekruttering av flere politifolk og fullfinansiering av det digitale løftet.

Ravlo kalte innretningen på budsjettet problematisk.

– Trygghet og beredskap er et prioritert område for politiet. Det er det underlig at politiet som sentral aktør ikke gir økt kapasitet til å håndtere sitt oppdrag. Handlingsrommet til politiet er med dagens forslag reelt sett uendret, og møter ikke de signaler som regjeringen har formidlet i valgkampen, sier han.

Ravlo understreket at selv om behovet for mer penger er til stede, er tilgangen på kvalifisert personell den største begrensningen for øyeblikket.

– Det er derfor uforståelig at regjeringen ikke foreslår å øke opptaket til politieskolen. Norges Politiredelag foreslår et økt opptak på 100 studenter. Uten et slikt grep risikerer vi at langtidsplanen i stedet blir en langsom plan, og det har vi ikke tid til, sier han.

Spørsmål fra Justiskomiteen

Etter innleggene fikk lederne spørsmål fra Justiskomiteen og medlem av justiskomiteen på Stortinget, Finn Krokeide (FrP) ba Parat politiet utdype påstanden om at politiets drift av Trandum er «vesentlig billigere», sammenlignet med drift gjennom Kriminalomsorgen.

Tolo-Kaldhol sier departementet holder tilbake tall, men at tall de har funnet, viser at en overføring er forventet mellom 200 og 800 millioner i økte kostnader.

Begge lederne fikk også spørsmål om det nye etterforskningsstudiet fra første nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Even Eriksen (Ap). Et studium begge stiller seg positive til.

Tolo-Kaldhol sier at politiet ikke alltid kan etterutdanne folk til den type kompetanse som er nødvendig.

– Vi må heller hente inn folk med nødvendig utdanning og kompetanse som kan utfylle politiets behov, sier han.

Kjetil Ravlo sier det handler om å få andre typer kompetanse inn i politiet.

– Det handler om å skape kontinuitet innenfor etterforskning. Og det handler om å påvirke mangfold, kultur og kompetanse i politiet, sier han.