Skal finne svar på sykefravær og frafall i arbeidslivet

– Viktig å få ned sykefraværet

Nina Skrove Falch, sjeføkonom i YS og medlem av styringsgruppen, peker på at kunnskapsinnhentingen er avgjørende for både samfunnet, arbeidsplassene og enkeltindividene.
– Jeg tror mange av oss ser det som verdifullt om vi klarer å få ned sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet. Som land vil vi få råd til mer, enten det er bedre velferdsordninger eller skattelettelser, sier hun.

Hun trekker fram at dette også har stor betydning i arbeidslivet og for enkeltpersoner.
– På arbeidsplassene blir det mer forutsigbar bemanning og arbeidsbelastning. Som enkeltindivider, både vi som er på jobb i dag, og de som er ute i sykmelding, ønsker vi oss en fremtid hvor vi er friske og arbeidsføre heller enn syke, sier Falch.

Hun understreker at man kan ønske lavere sykefravær samtidig som man anerkjenner at dagens nivå har forklaringer.
– Tenk om vi fikk til mer helsebringende arbeidsmiljø og bedre oppfølging på arbeidsplassene, så vi slapp å bli syke – og ble friske raskere? Kunnskapsinnhentingen vil bidra til å vise hva vi vet, og hva vi ikke vet, om hvordan vi kan få ned sykefraværet, og det tror jeg har nytteverdi for oss alle, sier hun.

Sykelønnsordningen under lupen

En viktig grunn til at arbeidet er satt i gang, er debatten om sykelønnsordningen. Falch peker på at det er avgjørende å se hele bildet.
– Det er fint at vi får kunnskapen om virkninger av denne ordningen opp i dagen, og forskning på effekter av trekk ved sykelønnsordningen kommer nok til å bli viet en god del plass i oppsummeringen. Den vil belyse konsekvenser av innretning, finansiering og annet, sier hun.

Hun mener det er viktig at analysene viser både fordeler og ulemper ved mulige endringer.
– Det er viktig at forskningen formidler et bredt sett av virkninger av dagens ordning. Det er for eksempel alltid noen som vil rammes hardere enn andre om man justerer på bedriftenes finansieringsansvar, sier Falch.

Hun legger til at endringer kan få store ringvirkninger i arbeidslivet.
– Vi må ikke glemme at endringer i ordningen også vil påvirke hvor lett eller vanskelig det er for ulike grupper å skaffe seg jobb og bli inkludert i arbeidslivet, sier hun.

– Viktig å se på «mykere» tiltak

Falch mener samtidig at kunnskapsinnhentingen ikke bare må handle om økonomiske ordninger.
– Jeg tror det er viktig å klare å formidle godt alt vi allerede vet om andre virkemidler for å få ned sykefraværet i virksomheter, og belyse hva som trengs for at alle de som er involvert i et sykefraværsløp – lege, arbeidstaker, arbeidsgiver og Nav – faktisk gjør det som virker, sier hun.

Hun understreker at YS vil bidra til at disse sidene ikke blir glemt.
– Vi i YS vil bruke anledningen til å bidra til at dette gjenspeiles i kunnskapsoppsummeringen, sier Falch.

Parat: – Et gjennomslag

Også i Parat blir oppstarten av kunnskapsinnhentingen sett på som viktig.
– Dette er et godt gjennomslag for Parat. Vi i YS har etterlyst en bred, partssammensatt gjennomgang av sykefravær og frafall. Nå får vi sjansen til å dokumentere hva som faktisk virker i hverdagen – og bruke funnene til å justere kursen, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Hun understreker at Parat forventer konkrete resultater:
– Vi forventer et nøkternt og kunnskapsbasert arbeid som både sammenstiller det vi allerede vet og tester nye tiltak. Vi forventer praktiske svar, ikke bare nye rapporter, sier Olsen.

Hun trekker fram flere temaer som særlig viktige:

• Arbeidsmiljø i praksis – med fokus på ledelse, bemanning, turnusordninger og at ansatte får reell medvirkning.

• Psykisk helse blant unge – behov for tidlig innsats, gradert arbeid og bedre oppfølging av unge arbeidstakere.

• Bransjeforskjeller – målrettede tiltak i sektorer som luftfart, helse og omsorg, sikkerhet og IKT/kontor.

• Hva virker – og hva virker ikke? Parat etterlyser grundige effektevalueringer og åpen metode, slik at tiltak som ikke fungerer kan legges bort.

Vil bidra aktivt

Gjennom YS har Parat mulighet til å løfte erfaringene fra egne medlemmer inn i arbeidet.
– Vi bidrar gjennom YS i de etablerte prosessene og tar med erfaringene fra våre tillitsvalgte og medlemmer. Vi er med i de etablerte strukturene, og lar vår stemme bli hørt der. Vi har også satt inkluderende arbeidsliv på agendaen som neste års flaggsak, hvor vi kommer til å jobbe mye med dette temaet, sier Olsen.

Hun legger til at Parat vil følge utviklingen nøye:
– Dette må ende i konkrete verktøy, opplæring og tidsfrister – ikke bare fine ord. Nå er dette først og fremst en kunnskapsinnhenting, så vi får se hva som kommer videre. Vi kommer uansett til å bidra konstruktivt, men også være tydelige hvis forslagene ikke er kunnskapsbaserte eller slår urettferdig ut, sier Unn Kristin Olsen.