Statssekretær: Luftfarten er kritisk for beredskapen

Under Parats luftfartskonferanse tirsdag understreket statssekretær i Samferdselsdepartementet, Cecilie Knibe Kroglund, luftfartens betydning i krisetid.

– Luftfarten er kritisk for mobiliteten i landet, og kanskje spesielt i krisesituasjoner, sier Kroglund.

Hun bekreftet at regjeringen nå ser på hvordan denne beredskapen skal sikres.

– Vi jobber på flere hold og sammen med flere etater for å se hva det er som er kritisk infrastruktur og hva vi trenger fra hverandre når vanskelige situasjoner oppstår, sier statssekretæren til Parat24.

Parat advarer: – Norge har ikke kontroll på flyene

Statssekretærens uttalelser kommer samtidig som fagmiljøene uttrykker dyp bekymring for den faktiske beredskapen.

I en artikkel i Parat Luftfart fra oktober og med tittelen «Når krisen rammer – hvem har egentlig kontroll over flyene våre?», reises det tvil om hvem som egentlig har kontroll over flyene Norge er avhengig av. Saken, som er en reportasje fra en debatt under Arendalsuka, viser til at selv om Norge har lover som gir staten rett til å rekvirere sivile fly, er situasjonen komplisert.

Problemet er at de fleste norske flyselskapene leaser flertallet av flyene sine fra utenlandske selskaper. Artikkelen peker på at utenlandske eiere, som under pandemien da kinesisk-eide BOC Aviation krevde fly tilbake fra Norwegian, og dermed kan hente flyene ut av Norge i en krise.

– Luftfarten er en kritisk del av totalberedskapen, men vi får ikke utnyttet den fullt ut fordi for mange luftfartøy eies av utenlandske aktører, sier Carl Gilbert Rego, leder i Pilotforbundet.

Ønsker luftfarten inn i totalberedskapen

I sin tale til konferansen var nestleder Rune Berge klar på at luftfarten må sees på som en del av den kritiske infrastrukturen. Han uttrykte bekymring for dagens system, som han mener bygger for mye på frivillighet og utfordres av utenlandsk eierskap.

– Når krisene rammer, må vi kunne stole på at fly og mannskap er tilgjengelige for norske myndigheter - raskt, effektivt og på våre premisser. Vi ser en økende risiko når sentrale selskaper har utenlandske eiere. Hva skjer den dagen prioriteringene deres ikke samsvarer med våre behov? , spør Berge retorisk.

Berge trakk frem MEDEVAC-operasjonene, der Parats medlemmer flyr sårede ut fra Ukraina, som et «flygende feltsykehus» og et bevis på luftfartens rolle. Han etterlyste en sterkere integrering i Norges beredskapsplaner og inviterte til dialog.

– Vi mener at luftfarten bør være en naturlig del av totalberedskapen. For å sikre at Norge har nødvendig kapasitet i en krisesituasjon, trenger vi gode og forutsigbare ordninger, enten det handler om eierskap, beredskapsklausuler i konsesjoner og rutetilskudd, eller andre løsninger, sier han.

Ressurser må være tilgjengelig når krisen inntreffer

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) var i Arendalsuka-debatten klar.

– Dersom flyene skal være tilgjengelige når krisen rammer, må de være norskeide, uttalte han.

Saken i Parat Luftfart viser at selv om rekvisisjonsretten finnes på papiret, mangler det konkrete og oppdaterte avtaler med flyselskapene. Jens Jahren, leder i YS Stat, understreket behovet for forutsigbare avtaler som sikrer at ressursene faktisk er tilgjengelige. Nestleder i Parat, Rune Berge, minnet om at mye av dagens beredskap bygger på frivillighet, både når det gjelder fly og infrastruktur som drivstoffanlegg. Han trakk frem små flyplasser der mangel på bemanning utenom ordinær åpningstid kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

– Vi trenger et sterkere regelverk som setter beredskap i system, uttalte Berge til Parat24 under Arendalsuka tidligere i år.