Større økning i sykefraværet enn nabolandene
Mens sykefraværet faller i store deler av Europa, øker det fortsatt i Norge. Det gjør at vi skiller oss stadig mer ut fra naboland og sammenlignbare land.
Norge har i flere år hatt høyere sykefravær enn nabolandene - og de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at forskjellen fortsetter å øke. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) steg sykefraværet i Norge i 2024, mens det falt i mange andre europeiske land.
Sykefraværet i Norge lå stabilt mellom 2011 og 2019, men økte markant da pandemien traff. Etter en topp i 2022 og en svak nedgang i 2023, steg sykefraværet igjen i fjor. I perioden 2019–2024 har Norge hatt en av de største økningene i sykefraværet i Europa - kun Spania og Slovenia har hatt sterkere vekst. Island har hatt en lignende utvikling, men i motsetning til Norge hadde Island den største nedgangen i sykefraværet det siste året.
Økende avstand til nabolandene
Flere naboland har sett en annen utvikling enn Norge. I Sverige falt sykefraværet etter en topp i 2020, mens Danmark og Finland hadde sine høyeste nivåer i 2022 og har siden opplevd nedgang. Nederland, som deler mange strukturelle trekk med de nordiske landene, har hatt lavere sykefravær og en jevnere utvikling. Tyskland, Sveits og andre sammenlignbare land har også hatt en mer moderat utvikling enn Norge.
Danmark er det eneste nordiske landet som kan sies å ha hatt en utvikling som minner om den norske - med høyt sykefravær både i 2022 og 2024 - men fortsatt på et lavere nivå enn i Norge.
Vanskelige sammenligninger
Sammenligning av sykefravær på tvers av land er krevende. Selv om tall fra AKU er teknisk sammenlignbare mellom europeiske land, påvirkes nivåene av forskjeller i regelverk og arbeidslivsstruktur. Land med svakere stillingsvern enn Norge kan for eksempel ha lavere sykefraværstall fordi langtidssyke oftere faller ut av arbeidslivet og dermed ikke fanges opp i statistikken.
I tillegg har Norge høy sysselsetting blant både kvinner og eldre - to grupper som i snitt har høyere sykefravær. Dette kan bidra til å forklare hvorfor sykefraværet her er høyere enn i mange andre land, uten at det nødvendigvis betyr at folkehelsen er dårligere.
Når det gjelder både sysselsettingsstruktur og trygdesystemer, er det særlig Tyskland, Sverige, Nederland og Sveits som ifølge SSB peker seg ut som relevante sammenligningsland for Norge.
Hva forklarer økningen?
Det finnes ingen entydig årsak til hvorfor sykefraværet i Norge øker, men flere faktorer trekkes frem i SSBs analyse:
-
Økt bevissthet rundt smittevern og helse etter pandemien
-
Mer oppmerksomhet om psykisk helse, og flere psykiske diagnoser registrert hos NAV
-
Høyt arbeidspress og knapphet på arbeidskraft i enkelte bransjer
-
En sykelønnsordning uten økonomiske sanksjoner ved fravær
-
Sterkt stillingsvern, som gjør at syke arbeidstakere oftere forblir i jobb
-
Mer pålitelig statistikk som følge av høy svarprosent og tillit til systemet
Høyt sykefravær blant kvinner - et tema i vinden
SSB peker på at Norge har høy sysselsetting blant kvinner - en gruppe som statistisk har høyere sykefravær enn menn. Dette kan være med på å forklare deler av det høye nivået sammenlignet med mange andre land.
I en offentlig utredning som ble lagt frem tidligere i år, foreslo kvinnearbeidshelseutvalget en nasjonal strategi for å bedre kvinners arbeidshelse og redusere fravær. Utvalget viser til at mange kvinnedominerte yrker er preget av både fysiske og psykiske belastninger, og etterlyser mer systematisk forebyggende arbeid.
– Denne utviklingen må vi snu, sa Hege Herø, leder for samfunnspolitisk avdeling i YS og representant i utvalget, da rapporten ble overlevert regjeringen i april. Hun pekte på at investeringer i bedre arbeidsmiljø er lønnsomme på lang sikt.
Parat har tidligere støttet behovet for målrettede tiltak som kan styrke kvinners arbeidshelse, og understreket at arbeidsmiljø og inkludering må være sentrale elementer i arbeidet med å få sykefraværet ned.
Statistikken har begrensninger
AKU er først og fremst laget for å måle sysselsetting og arbeidsledighet, og ikke spesifikt sykefravær. Den måler andelen sysselsatte som har vært borte fra jobb én bestemt uke på grunn av sykdom, men sier ingenting om varighet eller diagnose. Det tas heller ikke hensyn til stillingsprosent.
Likevel er erfaringen fra Norge at utviklingen i AKU-tallene i stor grad speiler utviklingen i NAVs og SSBs mer detaljerte sykefraværsstatistikk. Tallene gir derfor et nyttig sammenligningsgrunnlag, særlig når man ser på trender over tid og mellom land.
I 2021 ble det innført nytt regelverk for AKU i hele EU/EØS-området. Dette gjør at endringer mellom 2020 og 2021 må tolkes med ekstra varsomhet, særlig i lys av pandemien.
Parat-leder: Viktig med målrettet og inkluderende innsats
Da sykefraværstallene for 2024 ble kjent tidligere i år, understreket Parat-leder Unn Kristin Olsen behovet for å jobbe kunnskapsbasert og langsiktig.
– Sykefraværet er for høyt. Det er i alles interesse at vi fortsetter å jobbe målrettet for å få det ned, sa hun da.
Olsen pekte også på behovet for å tenke bredere rundt arbeidsinkludering:
– Kanskje må vi se både på hvordan vi kan arbeide enda bedre med et inkluderende arbeidsliv - og på hvordan vi kan få brukt det vi gjerne omtaler som restarbeidsevne.
