Usynlige sykdommer gir synlige konsekvenser for arbeidslivet
Usynlige sykdommer gir synlige konsekvenser for arbeidslivet Kvinnehelse har lenge vært tabu på arbeidsplassen. Nå vil flere arbeidsgivere tilrettelegge bedre for kvinner med usynlige sykdommer. Det vil norsk arbeidsliv tjene på, mener daglig leder i Endometrioseforeningen.
Tall fra SSB slår fast at kvinner har høyere sykefravær enn menn. I andre kvartal av 2025 var 5,08 prosent menn sykemeldt, sammenlignet med 8,34 prosent kvinner.
Ifølge en 2024-analyse fra Nav, skyldes kvinners sykefravær at de i større grad enn menn rammes av sykdommer som angstlidelser, depresjon, migrene, utmattelse og kreft. Ivar Lima, seniorrådgiver i Nav, står bak analysen. Han forteller at kvinner og menn som får samme diagnose, som regel er sykemeldt omtrent like lenge.
– Men det ser altså ut til at kvinner har betydelig høyre risiko for å få disse sykdommene, sier Lima i en artikkel som ble publisert av Nav tidligere i år.
Kroniske kvinnesykdommer er et kronisk problem for norsk arbeidsliv
De siste årene har kvinnehelse fått mer oppmerksomhet i media, politikken og arbeidslivet. Daglig leder i Endometrioseforeningen, Elisabeth Raasholm Larby, mener det er på tide.
– Vi vet at kvinner og menn har ulike sykdomsforløp, og at de er utsatt for ulike helsemessige risikoer. Kvinner lever kanskje i gjennomsnitt litt lenger enn menn, men de lever også oftere med mer sykdom og plager, sier hun.
Endometrioseforeningen jobber med to av landets mest utbredte kvinnesykdommer: endometriose og adenomyose. Til sammen påvirker diagnosene ca. 500 000 nordmenn. Ifølge Raasholm Larby har kroniske kvinnesykdommer blitt et kronisk problem for norsk arbeidsliv.
– Når vi ser på tallene og fakta, er det ikke rart at kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Ikke bare lider de oftere av kroniske sykdommer, de lider også av at samfunnet i altfor lang tid har nedprioritert kvinnehelsa i medisinsk forskning. Vi vet for lite om kvinners helse og kvinnesykdommer. Dermed har vi også for dårlige behandlingsalternativer. Det er ikke kvinnene selv, men de kroniske kvinnesykdommene, som sånn sett har blitt et kronisk problem for arbeidslivet, fortsetter Raasholm Larby.
Vil sikre økte pengepotter
Fordi kvinners helse direkte påvirker kvinners mulighet til å jobbe, håper hun at ledere i arbeidslivet vil bidra til å legge mer press på myndighetene, og dermed sikre økte pengepotter til kvinnehelsesatsinger.
– Vi kommer ikke til å se en drastisk nedgang i sykefraværstatistikken til kvinner før vi sikrer et drastisk løft av kvinnehelseforskning og kvinnehelsekompetanse blant helsepersonell. Det må hele samfunnet kreve, spesielt ledere i alle typer bransjer. I dag går de glipp av uvurderlig kompetanse, fordi mange kvinner ikke får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den. Usynlige sykdommer får derfor veldig synlige konsekvenser for arbeidslivet, sier hun.
Hvordan kan arbeidsplasser tilrettelegge for kvinners helse?
Selv om noen kvinner faller helt utenfor arbeidslivet som følge av sykdom, er det mange som gjerne vil jobbe, tross kroniske lidelser eller perioder av livet hvor de vil få behov for å arbeide redusert. Da er det flere ting som arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge, mener Raasholm Larby.
– Vi ser at vår pasientgruppe setter stor pris på relativt enkle grep. Dersom arbeidsgiver har mulighet til fleksibel arbeidstid, vil det være noe som kan bidra til at flere kan stå i jobb lenger. Å kunne ta seg gode pauser når plagene står på som verst, og jobbe når formen er bedre, skaper høyere produktivitet for mange. Det kan også føre til bedre resultater enn å ha rigide rammer for når den gitte jobben skal utføres, sier hun.
Arbeidslivet er formet av menn
Styreleder i foreningen, Marte Øien, er enig.
– Det norske arbeidslivet har i stor grad blitt bygget rundt mannlige livsløp. HMS-regelverk, arbeidstid, turnusordninger og tilrettelegging er formet i en tid der det var menn som var på jobb, og kvinner hørte til hjemmet, mener hun.
Øien forteller at det ofte skjer en kollisjon når systemet møter kvinnen.
– Navs regelverk og system er i stor grad bygget for et helse- og arbeidsliv der sykdom forstås som noe akutt og midlertidig – noe du får, blir behandlet for, og som du blir frisk fra. Ordningene er laget for et arbeidsliv med heltid, fast arbeidstid og forutsigbar funksjonsevne. Du er enten frisk nok til å jobbe, eller så er du syk nok til å være hjemme, sier hun.
Virkeligheten for mange kvinner ser, ifølge Øien, helt annerledes ut.
– Mange kvinnelige helseplager er svingende, sykliske, uforutsigbare og langvarige. Symptomer kommer og går, som gjør at du kan fungere helt fint den ene dagen, og være helt slått ut den neste. Nettopp derfor er fleksibel arbeidstid verdifullt, hvis arbeidsplassen kan legge til rette for det. Det samme gjelder tilgang på hjemmekontor, sier hun.
Hva kan arbeidsplasser som ikke har fleksible muligheter, gjøre?
Det er åpenbart at ikke alle arbeidsplasser vil ha mulighet til å tilby fleksible arbeidstider eller hjemmekontor-løsninger. Ifølge Raasholm Larby kan de likevel legge mer til rette for kvinners helse.
– Flere arbeidsgivere tar kontakt med oss for tips til hvordan de kan skape et mer inkluderende arbeidsmiljø, og hvordan de kan ivareta kvinners helse. Det er flott å se at så mange nå tenker på kvinnehelse som en åpenbar del av arbeidslivet, fremfor noe som kun hører til i privatlivet. Tidligere har nok kvinnehelse vært mer tabubelagt, og kanskje ikke noe som arbeidsgivere har turt eller ønsket å diskutere. Heldigvis er det i dag mange ting ulike arbeidsplasser kan gjøre for å skape et mer kvinnehelsevennlig sted å være, sier hun.
Noe av det enkleste Raasholm Larby nevner, er bind og tamponger på jobbens toaletter.
– Ingen ser på dopapir som noe du må ta med deg selv til jobb. Vi synes at bind og tamponger bør være like naturlig å gå til innkjøp av for en arbeidsplass, som dopapir. Da slipper ansatte å fly på butikken hvis de ikke har med nok sanitærprodukter, og de føler seg mer ivaretatt uansett hvor de er i syklus, mener hun.
Ellers tenker Raasholm Larby at den enkelte arbeidsplass må se an hva den enkelte arbeidstaker har behov for, og forsøke å etterstrebe en god dialog mellom leder og ansatt.
– Noen arbeidsplasser gir rom for litt lengre lunsjpauser, andre oppretter hvilerom som kan brukes ved behov. En varmeflaskestasjon vet vi noen har fått på plass, som ikke bare kan benyttes av kvinner med menstruasjonssmerter, men også av ansatte som har vondt i korsryggen og lignende. Regelmessige og forutsigbare møter hvor tilrettelegging diskuteres, og hvor arbeidsgiver er åpen for innspill er også fint, sier hun.
Rettigheter og muligheter som ivaretar kvinnehelse
En ordning som Raasholm Larby synes er viktig å fremme, og som ikke alle arbeidsgivere ser ut til å være klar over, er Navs mulighet til å dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden.
– Er du kronisk syk, og derfor mer borte fra jobb enn andre, vil arbeidsplassen din kunne søke om at Nav dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden. Vi vet at det kan bidra til å lette trykket i ulike bedrifter, og at det som regel fører til mindre tankekjør og dårlig samvittighet for den som er syk, sier hun.
Raasholm Larby løfter dessuten frem Pasient- og brukerombudet som en viktig instans.
– De kan hjelpe pasienter og pårørende med råd og veiledning i møte med helsetjenesten. Det er helt gratis å kontakte dem, og de har også taushetsplikt. Så hvis en ansatt står fast i helsesektoren, ikke opplever å få hjelp og dermed faller mer og mer ut av arbeidslivet, kan de være nyttige å ta kontakt med, avslutter hun.