80 år i frihet:
– Frihet er ikke gratis

8. mai markeres frigjøringsdagen og veterandagen over hele landet. På Akershus festning er det 80 år siden Nazi-Tysklands kapitulasjon i 1945 som står i sentrum – men dagens sikkerhetssituasjon kaster nytt alvor over markeringen.

– Jeg kjenner på en dyp takknemlighet for den friheten vi har i dag. 8. mai er en viktig påminnelse om at fred og frihet ikke er en selvfølge - vi må være på vakt, sier Johan Hovde, leder i Parat forsvar.

Hva er frigjøringsdagen?

Frigjøringsdagen 8. mai markerer dagen i 1945 da de tyske okkupasjonsstyrkene i Norge kapitulerte, og landet ble fritt etter fem år med okkupasjon under andre verdenskrig. Siden 2011 har 8. mai også vært Norges offisielle veterandag, der både innsatsen under krigen og senere deltakelse i internasjonale operasjoner blir hedret.

Markeringen skjer hvert år over hele landet – men hovedarrangementet foregår på Akershus festning, med deltakelse fra Kongehuset, regjeringen og veteranorganisasjoner. Dagen brukes til å hedre de som har kjempet for Norges frihet - og til å minne oss om at frihet ikke kan tas for gitt.

En historisk ramme med nytt alvor

Årets markering på Akershus festning bar preg av både høytid og alvor. Det er i år 80 år siden Nazi-Tysklands kapitulasjon, og det ikoniske fotografiet av fenrik Terje Rollem som mottar overgivelsen fra tyske offiserer på nettopp denne plassen, ble trukket fram som et symbol på frigjøringen.
– Bildet ble tatt raskt og nærmest i skjul, og ble ikonisk - ikke minst fordi Rollem stilte i nikkers og selbustrømper, sa statsminister Jonas Gahr Støre i sin tale.
– De tyske offiserene ble tydelig fornærmet. Men nordmenn var i fredsrus.

Markeringen inneholdt kransenedleggelser, medaljeseremoni og overflyvning av jagerfly. Både Kong Harald og kronprins Haakon var til stede på Festningsplassen.

Støre minnet også om at historien fortsatt er nær. Han fortalte om møtet med 97 år gamle Chana Arberman, en av de siste overlevende fra Auschwitz, og tok avstand fra nylig hærverk mot snublesteiner i norske gater.
– Det er fryktelig trist, historieløst og uakseptabelt. I sterk kontrast til det vi verner om: demokrati og toleranse - og at totalitære, menneskefiendtlige regimer ikke skal få makten igjen, sa statsministeren.

Markeringen skjer på et bakteppe av uro

I år sammenfaller markeringen med lanseringen av Norges nasjonale sikkerhetsstrategi. Strategien peker på at Norge nå står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden frigjøringen i 1945. Et aggressivt Russland, krig i Europa og økende stormaktsrivalisering gjør at regjeringen etterlyser økt beredskap og årvåkenhet i hele samfunnet.

Det er et budskap som gjenkjennes i Forsvaret.
– Vi er i en oppbyggingsfase, med nytt materiell og flere ansatte. Mange jobber tett på Norges støtte til Ukraina. Krigen i Europa preger oss alle, sier Hovde.

Han understreker at beredskap ikke bare handler om Forsvaret alene:
– Falske nyheter, hybride trusler og desinformasjon er blitt en del av hverdagen. Hver og en av oss må være forberedt og ta ansvar for egenberedskap.

Folkene i Forsvaret er avgjørende

Når Hovde blir bedt om å trekke fram hva som bør prioriteres i norsk forsvar fremover, er han tydelig:
– Det viktigste nå er å sikre at det vi allerede har, fungerer. Som stortingspresidenten sa: I Forsvaret er det menneskene som utgjør kjernen - de er vår viktigste ressurs. Derfor må de ha de beste forutsetningene for å møte det verste, sier han.