ACER-saken til behandling i Høyesterett

5. mai 2017 besluttet EØS-komiteen å gjøre EUs tredje energimarkedspakke til en del av EØS-avtalen. Stortinget behandlet saken i mars 2018. Norge er fra før en del av EUs andre energimarkedspakke. Saken har gjort norsk energipolitikk til et svært betent tema for mange, alt etter hvor de står politisk i spørsmål om hvordan Norge skal forholde seg til EU.

Plenumsbehandling i Høyesterett

17 dommere deltar i ACER-saken når den tirsdag behandles i Høyesterett. Dette skjer kun når Høyesterett vurderer at saken som skal behandles reiser spørsmål om konflikt mellom lover, og Grunnloven, eller avtaler Norge er bundet av gjennom internasjonalt samarbeid.

Flertall på Stortinget

Voteringsoversikten viser at et flertall støttet Solberg-regjeringens forslag om å slutte seg til den tredje energimarkedspakken, ofte nevnt i samme åndedrag som ACER, eller Agency for the Cooperation of Energy Regulators, som ble etablert i denne tredje pakken.

ACER er et EU-byrå som skal sørge for at europeiske land overholder reglene for kraftutveksling i Europa. ACER skal tolke regelverket og lage retningslinjer for det europeiske kraftmarkedet.

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, stemte den gang for å slutte seg til den tredje energimarkedspakken, og dermed ACER.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, stemte mot. Fremskrittspartiet har senere snudd, og støtter ikke lengre at Norge skal slutte seg til energimarkedspakken, og ACER.

Det er denne beslutningen interesseorganisasjonen Nei til EU altså har saksøkt staten for, da de mener beslutningen er i strid med grunnloven. Organisasjonen mener beslutningen innebærer at Norge frasier seg så mye av sin egen suverenitet til EU, at det kreves et tre fjerdedels flertall på Stortinget for å kunne slutte seg til energimarkedspakken.

Høye strømpriser

Det siste året har det blitt satt flere strømprisrekorder over hele landet. Dette har skapt mye engasjement, og energiprisene har vært en av hovedårsakene til at inflasjonen har holdt seg høy i Norge. I sosiale medier er det tilsynelatende flere som hevder ACER har skylden i at strømprisene har blitt rekordhøye.

Påstander om at ACER kan presse Norge til å bygge kraftkabler til utlandet, har tidligere blitt avvist av ACERs daværende direktør Alberto Pototschining. Myndigheten til å beslutte bygging av nye kabler forblir innenfor Norges grenser, og endres ikke med den nye pakken ifølge Pototschining.

Justisdepartementet har også vurdert om Norges tilslutning til energimarkedspakken og ACER vil innebære en såkalt myndighetsoverføring, eller suverenitetsavståelse fra Norge til EU. En slik situasjon vil kreve tre fjerdedels flertall på Stortinget, etter Grunnlovens paragraf 115. Departementet har ikke funnet at overføringen av myndighet fra Norge til EU er stor nok til at et slikt flertall kreves i saken.

Dette er altså spørsmålet om Stortinget hadde lovlig flertall for å slutte seg til den tredje energimarkedspakken, som er kjernen i saken som nå behandles i Høyesterett.

Hvem styrer prisene?

Norge er en del av det europeiske strømmarkedet. Det er politisk bestemt i EU og i Norge, at energimarkedet skal bli mer miljøvennlig, som en del av en overordnet satsning for å redusere klimagassutslipp. I Norge utgjør vannkraft 90 prosent av kraftforsyningen. Denne kraften skal også Europa dra nytte av, gjennom norsk krafteksport til utlandet. Utviklingen av økt samhandling har en klar sammenheng med de økte prisene.

Høyere CO2-avgifter, lite vindkraft, dyr gass, ekstremvær og krig, sørger for å presse opp prisene på energi på det europeiske kontinentet. Dette merker Norge i større grad nå, ettersom krafteksporten og tilknyttingen til det europeiske kraftmarkedet har økt.

Utviklingen i priser har derimot ikke sammenheng med ACER i seg selv, da det er Stortinget som har vedtatt utbygging av kraftnettet både i Norge, og gjennom flere kabler til utlandet.