Alvorlig skadet på jobb, men nektes yrkesskadeerstatning

Både NAV og Trygderetten har avvist Lundbys krav om yrkesskadeerstatning. Etter flere avslag og klagerunder skal Lundbys sak nå behandles i lagmannsretten. Det kan bli slutten på en årelang kamp for å få godkjent skaden som yrkesskade.

I 2018 blir Eirik Lundby, visekorporal klasse 1, sendt på et teoretisk kurs i ledelse i regi av US Marine Corps. Men innbakt i kurset er en knallhard treningsøkt så intensiv at den gjør Lundby alvorlig skadet og ute av stand til å jobbe.

Brutal treningsøkt fører til skade og sykdom

Den beintøffe treningsøkten innebærer 100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 situps. Alt gjennomført så rask som mulig. Her er det ingen rom for å droppe ut, det eneste som gjelder er å fullføre. Mellom hver øvelse står deltakerne 90 sekunder i stilling til armhevinger, altså med strake armer. Musklene får aldri noen hvile, kroppen får aldri hentet seg inn mellom slagene.

Belastningen blir for stor, Lundby får alvorlig rabdomyolyse. Den tverrstripete muskulaturen blir akutt ødelagt. Innhold fra de døde muskelcellene lekker ut i blodet hans, og avfallsstoffene truer med å fullstendig ødelegge nyrene hans for alltid. Lundby havner på intensivavdelingen. Her ligger han i fire døgn før faren for varig nyreskade er avverget og han kan skrives ut. Men smertene forsvinner ikke.

Lundby forsøker å jobbe, men det blir mye til og fra. Han klarer å delta på NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge i november 2018, men så sier det stopp på grunn av smerter. Lundby blir hundre prosent sykemeldt tidlig i 2019, blir utredet og undersøkt, men får ingen gode svar. På høsten prøver han seg igjen i jobb, denne gang i en tilrettelagt kontorstilling i brigadestaben. Men heller ikke dette varer. I april 2020 blir han på nytt sykemeldt, og etter dette kommer han aldri mer tilbake til jobben i Forsvaret.

Lundby føler seg overlatt til seg selv. Han mener det ligger noen dyptgående etiske problemstillinger bak avslagene han har fått.

– Som ansatt i Forsvaret har jeg lovet å ofre livet mitt for landet hvis det blir nødvendig. Men det er ingen som tar vare på oss som blir skadet i tjeneste for landet. Når du sitter der syk og skadet og ikke lenger kan utføre yrket ditt – hvorfor hjelper ikke staten deg da? Og det reiser igjen spørsmålet om hvorfor noen skal gidde å jobbe i Forsvaret hvis du blir fullstendig overlatt til deg selv hvis noe skulle gå galt, sier han.

Mener vurderingen er for streng

Selv om både NAV og Trygderetten erkjenner at det var treningsøkten som gjorde Lundby syk, får han ikke tilkjent yrkesskadeerstatning.

– Det føles urettferdig. Du gjør jobben du har blitt bedt om å gjøre, skader deg på jobb og ender opp med akutt sykdom og senskader, men står der uten rettigheter. Jeg føler jeg på et vis ikke blir trodd, det blir som en skygge som konstant henger over deg, sier Lundby.

Det hele koker ned til om treningsøkten var en normal aktivitet som kan forventes av en soldat. Trygderetten mener at hendelsen dreier seg om ordinær militær trening som må anses som normalt for ansatte i Forsvaret.

– Hva er egentlig jobben vår? Hva kan forventes av oss som yrkessoldater? Vi skal dra på øvelser i all slags vær, vi skal trosse snøstorm og ekstremkulde og uvær, slå opp telt på en fjelltopp, aldri gi oss, delta i strid, være godt trent til konflikt. Det er vår jobb. Men en så ekstremt høyintensiv styrkeøkt som vi ble pålagt, er langt utenfor det noen kan forvente av en soldat i det norske forsvaret, sier Lundby.

Han var ikke den eneste som ble syk. Også en annen kursdeltaker havnet på intensiven på grunn av den harde treningsøkten. Lundby mener det gir en pekepinn på hvor ekstrem økten var – når to veltrente soldater blir så syke.

Advokat Øyvind Vidhammer i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig fører saken for Parat forsvar på vegne av Lundby.

– Vi mener at denne øvelsen er et betydelig avvik fra det normale. Lundby hadde aldri tidligere gjort slike øvelser med et slikt omfang og intensitet og var ikke kjent med risikoen for slike skader. Han ble også beordret til å gjennomføre og hadde derfor ikke kontroll over situasjonen, sier han.

Vidhammer mener Trygderetten har for strenge krav til hva som utløser yrkesskadeerstatning.

– Praksis fra Trygderetten når det gjelder å godkjenne slike treningsskader er generelt streng, men i denne saken mener vi at vurderingen er for streng. Etter vår vurdering dreier det seg her om en belastning som må anses å være usedvanlig også i yrket som ansatt i Forsvaret. Så dette er på mange måter også en prinsipiell sak, sier han.

Livet snudd på hodet

Lundbys liv ble radikalt forandret etter han ble syk. Han måtte finne en ny måte å leve på. Alt han tidligere hadde gjort på fritiden, koblet av med, kost seg med – ingenting av det kunne han lenger gjøre. Han måtte legge hobbyer på hylla, lete seg frem til hvor mye belastning kroppen hans tålte før den kræsjet og lære seg å leve med smerter.

– En ting er å måtte gi slipp på hobbyer. Men det såreste er å ikke kunne delta aktivt i livet til niesen og nevøen min. Jeg kan ikke leke med dem eller være den onkelen jeg ønsker fordi kroppen ikke spiller på lag, sier Lundby.

Nå har han omsider funnet en mer fornuftig balanse når det gjelder aktivitetsnivå. Han studerer freds- og konfliktstudier deltid, og håpet er å fullføre en bachelorgrad.

– Jeg er egentlig utdannet tømrer og har alltid tenkt at det var noe jeg skulle jobbe som når jeg ikke lenger var i Forsvaret. Men det er uaktuelt nå. Det er et altfor fysisk krevende yrke med min syke kropp. Så jeg kan hverken utføre yrket mitt eller jobbe som det jeg er utdannet til, sier Lundby.

Parat krever mer forutsigbar yrkesskadedekning

Lundby er ikke de eneste som har opplevd å bli skadet eller syk av jobben uten å få yrkesskadeerstatning. Det er mange i samme båt, og det skyldes blant annet dagens regelverk. Loven dekker kun hendelser som går utenfor det som kan anses som normalt for arbeidet. Det betyr at yrker med høy risiko kan gi skader som ikke faller inn under dagens lovverk. Men også skader som kan oppstå i forbindelse med for eksempel tunge løft blir ansett som et resultat av normalt arbeid og er derfor heller ikke dekket.

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier Forsvaret må få en mer forutsigbar yrkesskadedekning lik den regjeringen har innvilget for politiet. Særordningen i politiloven skal fange opp skader som ikke dekkes etter de generelle reglene i yrkesskadeforsikringsloven. Ansatte og andre som gjør tjeneste for politiet har rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt organisert trening.

– Det kan ikke være slik at forsvarsansatte som blir varig skadet på jobb ikke skal bli ivaretatt. Regjeringen innførte i september 2022 ny erstatningsordning for politifolk som skades under trening. Den samme ordningen må innføres i Forsvaret, der ansatte må få full erstatning for skader som skjer under pålagt organisert trening, sier Parat-lederen.

Hovedtillitsvalgt Siw Elvenes i Parat forsvar støtter Lundby.

– Det er helt klart at denne skaden har fått stor negativ betydning for Lundby. Han har etter min forståelse fått varige kroppslige skader som gir nedsatt livskvalitet etter å ha utført pålagt tjeneste i Forsvaret. Han kan ikke jobbe i Forsvaret fremover og må omskolere seg, sier hun.Elvenes sier det blir en ekstra påkjenning at skaden Lundby har pådratt seg på jobb hittil ikke har blitt godkjent som yrkesskade.

– Parat forsvar støtter Lundby i denne saken, og vi håper på et positivt utfall som kan komme andre i liknende situasjoner til gode i fremtiden, sier hun.