Enighet på Stortinget om totalberedskapsmeldingen
Stortinget har samlet seg om hovedgrepene i regjeringens totalberedskapsmelding. Det innebærer blant annet økt innsats for Sivilforsvaret, nye krav til tilfluktsrom og en etterlengtet langtidsplan for sivil beredskap.
Tirsdag 29 april ble det inngått et bredt forlik på Stortinget om regjeringens totalberedskapsmelding. Enigheten innebærer at sentrale forslag fra regjeringen får politisk flertall, deriblant en opptrapping av Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 tjenestepliktige over åtte år, og at nye bygg igjen må utstyres med tilfluktsrom.
Et annet sentralt grep er varslingen om en langtidsplan for sivil beredskap, inkludert politiet – et arbeid som nå skal starte i 2025.
Parat: Viktig at innsatsen følges opp i praksis
Da totalberedskapsmeldingen ble lagt frem tidligere i år, uttalte Parat-leder Unn Kristin Olsen at meldingen ga et godt grunnlag for det videre arbeidet med beredskap: – Vi trenger et bredt og tverrpolitisk forlik som kan stå seg over tid. Sakens alvor gjør at vi forventer det samme når det gjelder den sivile beredskapen, sa Olsen.
Leder i Norges Politilederlag (NPL) i Parat, Kjetil Ravlo, uttalte den gang at satsingen på en langsiktig og helhetlig utvikling av politiet og PST samsvarte med Parats innspill.
At det nå er oppnådd enighet på Stortinget, gir håp om at det langsiktige arbeidet kan følges opp i praksis. Organisasjonssekretær i NPL og Parat politiet, Wenche Bjørngaard, har tidligere pekt på at en langsiktig planlegging er helt nødvendig: – Politiet må ha mulighet til å planlegge investeringer i kompetanse, teknologi og tiltak som styrker evnen til å løse oppgavene sine på en god måte, sa Bjørngaard.
Tilfluktsrom og frivillighet
I tillegg til politisatsingen ble det også enighet om å gjeninnføre kravet om tilfluktsrom i nye bygg – en ordning som ble opphevet i 1998. Det skal også opprettes beredskapsråd i alle kommuner og kritiske samfunnsområder, samt innføres en ordning for forhåndsgodkjenning ved kjøp av eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.
De frivillige organisasjonene i redningstjenesten får et økt tilskudd på 100 millioner kroner gjennom en åtteårig opptrappingsplan – et grep Parat tidligere har støttet, i tråd med et helhetlig beredskapsperspektiv der samspill mellom offentlige og frivillige aktører er avgjørende.
– Nå må gjennomføringen prioriteres
Beredskapsløftet som nå får flertall, omfatter både infrastruktur, matberedskap, lokal krisehåndtering og nasjonal sikkerhet. Parat har ved flere anledninger påpekt viktigheten av konkret handling, og at det politiske ordskiftet må følges av faktiske investeringer og styrking av kapasitet.
– Det er tid for handling. Ved å legge til rette for en langtidsplan for norsk politi kan vi sikre nødvendige ressurser og rammebetingelser for å møte dagens og fremtidens utfordringer, uttalte Bjørngaard i mars, da regjeringen bekreftet at langtidsplanarbeidet endelig var i gang.
Forslagene som nå har fått støtte skal etter planen behandles i Stortinget 6. mai.
