Enklere vurdering av lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten?
Reglene for lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten er ikke alltid like enkle å navigere i. Advokatfirmaet Arntzen de Besche har utarbeidet en rapport på oppdrag fra samferdselsdepartementet, men Parat etterlyser noe mer konkret.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har advokatfirmaet, Arntzen de Besche, laget en rapport som utreder hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i luftfarten for besetningsmedlemmer med ulik grad av tilknytning til Norge. I oppdragsbeskrivelsen står det at «Covid-19-pandemien kan skape vesentlige endringer i det norske luftfartsmarkedet», og at flere lavprisselskaper med driftslisens fra EØS-land, kan komme til å ville etablere ruter i Norge.
Dårlige lønnsvilkår og dumping
Flere lavprisflyselskaper har allerede fått kritikk for deres lave lønnsvilkår, og noen selskaper har blitt beskyldt for å drive sosial dumping. Dette er blant problemstillingene Samferdselsdepartementet håper å kunne løse, ved hjelp av denne nye rapporten.
– Utredningen er først og fremst en gjennomgang av gjeldende rett på luftfartens område. Vi tenker at det er viktig å ha en god oversikt over hvilke regler som faktisk gjelder i de ulike typetilfellene, og at det da vil være lettere å ta stilling til behovet for eventuelle endringer, sier advokat og partner i Arntzen de Besche Advokatfirma AS, Christian Backe. Han er en av hovedforfatterne bak rapporten.
Parat-advokat savner konkrete eksempler
Advokat i Parat, Christen Horn Johannessen, mener rapporten fremstår som grundig og god når det kommer til gjeldende rett rundt to viktige tema, lovvalgsregler og utsendingsdirektivet.
– Det ligger mange gode poeng og synspunkter i rapporten om disse to spørsmålene, herunder skatt, arbeidsgiveravgift, allmenngjøring og trygdetilhørighet, sier Horn Johannessen.
Likevel mener han rapporten mangler en mer praktisk tilnærming til og svar på hovedspørsmålet om hvilket handlingsrom norske myndigheter har.
– Det er med andre ord en god juridisk betenkning, men mangler en vurdering av hva som faktisk kan gjøres helt konkret, og hvordan dette kan gjøres innenfor regelverket, sier Horn Johannessen.
Han mener det hadde hjulpet mye om de som skrev den hadde turt å være konkrete med eksempler og hovedkonklusjoner.
– Hadde konklusjonene vært tydeligere og mer konkrete ville nytteverdien vært større, men for all del, et veldig solid juridisk håndverk som jeg kommer til å ha glede av å bruke fremover, sier Horn Johannessen.
– Nå er det på tide at regjeringen bretter opp ermene og endrer loven
Selv om lederen i Pilotforbundet, Oddbjørn Holsether, synes rapporten inneholder mye juss og fagspråk, mener han likevel den er godt utarbeidet – og at den kan bli et viktig verktøy fremover. Pilotforbundet har i over et år jobbet mot de fleste politiske partiene på stortinget, for å få endret norsk lov slik at det blir vanskeligere for lavprisflyselskaper å drive sosial dumping.
– Vi ønsker oss en lovgivning som ligner den de har fått på plass i Frankrike. Der er det slik at dersom et utenlandsk selskap ønsker å opprette en rute i landet eller et nettverk av ruter, og hensikten er å betjene det franske markedet, da må de også forholde seg til franske lover. Vi mener at det samme må innføres her. Oppretter noen ruter eller et nettverk av ruter for å betjene det norske markedet, da må norsk lovgivning og norske arbeidsregler være gjeldende. Tjener man norske inntekter, er det ikke urimelig at man også må betale norske utgifter, sier Holsether.
Han anser den nye rapporten som en hjelpende hånd på vei mot målet om en ny lov for norsk luftfart.
– Med en slik rapport blir det vanskeligere for politikerne å gjemme seg bak unnskyldninger om at reglene er så kompliserte. Nå er det på tide at regjeringen bretter opp ermene og endrer loven. Det er jo tross alt vanlige folks tur, er det ikke, spør Holsether.
Et verktøy for rettslige vurderinger i luftfarten
Christian Backe sier kildematerialet til rapporten vært omfattende å sette seg inn i, og problemstillingene de har behandlet i utredningen har blitt nøye diskutert.
– Det har vært nødvendig for oss å få et godt innblikk i dette. Både i det som allerede foreligger fra Norge, men særlig i det som har vært behandlet i EU/EØS-sammenheng. I tillegg har vi hatt samtaler med, og hatt stor nytte av, innspill fra aktørene i bransjen. Vi har blant annet hatt samtaler med Parat, Norsk Flygerforbund og NHO Luftfart, samt representanter fra flyselskapene SAS, Norwegian og Widerøe. Vi har også hatt samtaler med Luftfartstilsynet, sier Arntzen de Besche-advokaten.
Han mener rapporten kan brukes som et verktøy for å kunne vurdere når norsk rett skal anvendes fullt ut, og når kjernen av rettighetene etter utsendingsreglene skal oppfylles av utenlandske lavprisselskaper.
– Det er en aktuell problemstilling at utenlandske flyselskap etablerer seg på innlandsmarkedet. Da er det viktig å ha en klar oppfatning om hva som skal til før norske regler helt eller delvis kommer til anvendelse, med den betydning det har for å bekjempe sosial dumping, sier Backe.
Håper rapporten vil gjøre det lettere å vurdere hvilke regler man må forholde seg til
Gjennom arbeidet med utredningen har advokatfirmaet, Arntzen de Besche, fått et godt overblikk over ulike måter flyselskaper kan tenkes å legge opp sin produksjon på, og forsøkt å knytte deres vurderinger opp mot dette.
– Det har ikke vært mulig for oss å gjennomgå alle mulige varianter. Vi håper imidlertid at vår gjennomgang av reglene for lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten vil gjøre det lettere for flyselskaper, organisasjonene og tilsynsmyndighetene å vurdere hvilke regler som kommer til anvendelse, forteller Backe.
I tillegg har firmaet forsøkt å se på myndighetenes handlingsrom, og de har blant annet pekt på problemet med at tariffpartene ikke har inngått landsdekkende tariffavtaler med minstelønnsbestemmelser som kan allmenn gjøres.
– Vi har også satt søkelys på Luftfartstilsynets myndighet og ansvar - også når det gjelder utsendingsreglene og lovvalgsreglene. Departementet har nå bedt om innspill fra organisasjonene og dersom det er ønskelig med en nærmere konkretisert, er vi klare til å følge opp med det, sier Backe.