Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes t.h. , sjef Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, og sjef Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Arne Christian Haugstøyl legger frem sine åpne trussel- og risikovurderinger.

Alvorlig trusselbilde i 2026

– Norge står i en mer kompleks situasjon enn tidligere

Trusselvurderingene fra de tre hemmelige tjenestene tegner et dystert bilde av norsk sikkerhet. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag mener det krever økt kapasitet til å bekjempe sammensatt virkemiddelbruk både i fredstid og krise.

Publisert Sist oppdatert

Fakta om Norges trusselvurderinger

* Hver vår kommer tre offentlige trussel- og risikovurderinger fra henholdsvis Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

* Etterretningstjenesten er landets utenlandsetterretningstjeneste og underlagt forsvarssjefen. I den årlige trusselvurderingen analyserer tjenesten situasjonen og den ventede utviklingen «innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser».

* PST er landets nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste og er underlagt justis- og beredskapsministeren. PSTs årlige trusselvurdering skal bidra i politikkutforming og støtte opp om politiske beslutningsprosesser. I tillegg er den del av PSTs åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for ventet utvikling i trusselbildet.

* NSM er Norges direktorat for forebyggende sikkerhet. Den årlige risikovurderingen er ment å gi norske virksomheter bedre forutsetninger for å se eget sikkerhetsarbeid i en større sammenheng. Rapporten beskriver hvilke sårbarheter truende aktører forsøker å utnytte – og tiltak for å minske risikoen for at dette lykkes.

(Kilde: Etterretningstjenesten, PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet)

Kjetil Ravlo, forbundsleder i NPL 2022
Kjetil Ravlo, forbundsleder i NPL

Trusselvurderingene fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten (E-tjenesten) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viser med all tydelighet at Norge står i et mer komplekst og krevende risikobilde enn før. Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag i Parat understreker alvoret i situasjonen.

– Når statlige og kriminelle aktører kombinerer påvirkning, digitale angrep og organiserte nettverk, må motstandskraften vår styrkes tilsvarende, sier Ravlo.

Han mener dette krever en tydelig politisk vilje og langsiktige prioriteringer og mener trusselvurderingene gir et godt kunnskapsgrunnlag som konstruktivt kan påvirke både vilje og prioriteringer som Norges Politilederlag i Parat vil følge opp videre.

– For politiet og PST betyr det økt kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe kriminelle miljøer og sammensatt virkemiddelbruk – både i fredstid og ved krise, sier Ravlo.

Den mest alvorlige situasjonen siden andre verdenskrig

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) beskriver dagens sikkerhetssituasjon som den mest alvorlige siden andre verdenskrig. Det er spesielt Russland som trekkes frem som den største trusselen mot norsk og alliert sikkerhet.

E-tjenesten påpeker i sin «Fokus 2026»-rapport at mye av grunnlaget for norsk sikkerhet nå utfordres. Ifølge etterretningssjef Nils Andreas Stensønes er verdensordenen slik vi kjente den i oppløsning, preget av stormakter som åpenlyst prioriterer egeninteresser.

Trusler mot Arktis og digital sabotasje

Trusselvurderingene viser at både Russland og Kina har rettet blikket mot Arktis og Svalbard. Kina har trappet opp sin aktivitet i regionen, blant annet med en betydelig økning i antall forskningsskip.

Samtidig advares det om økt risiko for sabotasje og digitale angrep:

* Sabotasje: PST og NSM advarer mot sabotasje fra fremmede makter.

* IT-sikkerhet: NSM avdekket i fjor «vesentlige mangler» i sikkerhetsarbeidet i norske virksomheter. Under tester fikk direktoratet full kontroll over informasjonssystemene i de fleste statlige virksomheter de undersøkte.

* Terror: Bildet er mer uoversiktlig enn før, og PST venter at radikalisering av unge på internett vil fortsette.

USA-forholdet og Grønland

Mens dansk etterretning har pekt ut USA som en mulig trussel mot egne interesser på grunn av presset mot Grønland, ser ikke den norske E-tjenesten lignende tegn rettet mot Norge. Etterretningssjefen understreker likevel at USAs fremferd påvirker hvordan Russland og Kina opptrer, noe som svekker den internasjonale rettsordenen.

Høyre: – Varsellampene må blinke rødt

Justispolitisk talsperson i Høyre, Mari Holm Lønseth, reagerer sterkt på de nye vurderingene og mener Norge ikke er godt nok forberedt.

– Dette er veldig alvorlig, og varsellampene må nå blinke rødt. Jeg forventer at regjeringen tar konkrete grep i møte med den økte trusselen, sier Holm Lønseth. Hun hevder regjeringen tidligere har unnlatt å styrke politiet tilstrekkelig, til tross for langvarige advarsler, sier Lønseth.

Powered by Labrador CMS