Parat vil gjøre Norge mindre avhengig av teknologigigantene

Store deler av arbeidsdagen foregår i digitale systemer. Vi sender e-post, deler dokumenter og behandler informasjon gjennom tjenester levert av selskaper som Microsoft og Google. Men hva skjer hvis vi plutselig mister tilgangen?

Det spørsmålet ble høyst aktuelt torsdag kveld, da Microsoft fikk omfattende tekniske problemer. Brukere over hele verden meldte om problemer med Outlook og andre Microsoft-tjenester. Feilene fortsatte fredag morgen, selv om Microsoft meldte om tegn til bedring.

Samme torsdag behandlet Parats hovedstyre to politiske saker om teknologi, samfunnssikkerhet og demokrati.

Parat mener Norge har gjort seg for avhengig av et fåtall store teknologiselskaper. Organisasjonen tar til orde for bedre beredskap, større norsk kontroll over viktige digitale tjenester og tettere samarbeid med andre europeiske land.

– Vi har gjort oss veldig avhengige av noen få store selskaper. Det fungerer så lenge alt går som normalt, men vi må også være forberedt på at viktige tjenester kan falle bort. Da trenger vi alternativer, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Straffedomstolen byttet ut Microsoft

Det er imidlertid ikke bare tekniske feil som kan gjøre oss sårbare.

USAs sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag har vist hvordan politiske beslutninger også kan påvirke tilgangen til tjenester mange tar for gitt.

Sanksjonene har rammet flere av domstolens ansatte og skapt problemer med blant annet betalingstjenester. Domstolen har derfor gjort endringer for å redusere risikoen dersom amerikanske tjenester blir utilgjengelige.

I september fortalte domstolens viseaktor til Reuters at ICC hadde byttet fra Microsofts kontorprogrammer til det tyske alternativet openDesk. Domstolen hadde også funnet alternative løsninger for banktjenester og helseforsikring, og begynt å betale ansatte lønn flere måneder på forskudd.

Eksemplet viser en annen side av avhengigheten Parat advarer mot. Når viktige tjenester kontrolleres av selskaper i andre land, kan både tekniske problemer og politiske beslutninger få konsekvenser for dem som bruker dem.

Vil ha en plan hvis systemene svikter

Parat peker blant annet på Danmark, som allerede har satt i gang et arbeid for å redusere det offentliges avhengighet av store teknologiselskaper. Danskene kartlegger hvilke tjenester myndighetene er avhengige av, og undersøker hvilke alternativer som finnes.

Parat mener norske myndigheter bør lære av dette. Offentlige virksomheter må kunne bytte leverandør uten å miste kontrollen over egne data eller viktige tjenester.

Organisasjonen mener også at arbeidsplasser med samfunnskritiske oppgaver må ha planer for hvordan de skal holde hjulene i gang dersom digitale systemer svikter.

Her får ansatte og tillitsvalgte en viktig rolle.

– Det er de ansatte som kjenner systemene de bruker hver dag. Derfor må de og de tillitsvalgte være med når virksomhetene planlegger hva som skal skje hvis de digitale tjenestene faller bort, sier Olsen.

Parat mener dessuten at arbeidsgivere må sørge for nødvendig opplæring når ny teknologi og kunstig intelligens tas i bruk, og at ansatte skal få tid til kompetanseutvikling i arbeidstiden.

Regjeringen jobber med samme utfordring

Norske myndigheter er allerede i gang med å se nærmere på problemet.

I august publiserte Digitaliseringsdirektoratet rapporten «Skiftende skydekke», som advarer mot at offentlige virksomheter kan bli for tett bundet til enkelte IT-leverandører.

Rapporten anbefaler blant annet at virksomhetene har en plan for hvordan de skal kunne bytte leverandør og håndtere situasjoner der viktige skytjenester blir utilgjengelige.

Regjeringen varslet i september en egen stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping. Og 6. november ble de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene enige om å samarbeide tettere for å redusere digital sårbarhet.

Parat støtter økt internasjonalt samarbeid, men mener det også trengs konkrete tiltak i Norge. Blant annet bør det offentlige stille tydeligere krav til sikkerhet og muligheten til å bytte leverandør når digitale tjenester kjøpes inn.

Makt over det vi får se

Teknologigigantenes makt handler ikke bare om hvilke tjenester vi er avhengige av. De samme selskapene har også stor innflytelse over informasjonen vi møter.

Dette tok Parats hovedstyre opp i en egen sak om ytringsfrihet og demokrati.

På sosiale medier og i søketjenester er det algoritmer som i stor grad avgjør hvilke nyheter og meninger vi får se. Parat mener det trengs mer åpenhet om hvordan plattformene prioriterer innhold, og tydeligere krav til selskapenes ansvar.

Samtidig mener organisasjonen at tiltak mot desinformasjon og manipulasjon ikke må gå på bekostning av retten til å kritisere og være uenig.

Parat ønsker også at mediene skal få rimelig betaling når kommersielle KI-tjenester bruker journalistikken deres, og at folk skal kunne se hvilke kilder KI-svarene bygger på.