Oppgjøret med fornorskningen vil ta tid, sier forsker

På samme dag som Stortinget behandler Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, står en av kommisjonens medlemmer på scenen under Paratkonferansen i Tromsø. 

Ketil Zachariassen er førsteamanuensis i moderne historie ved UiT Norges arktiske universitet. Han er også medlem av Sannhets- og forsoningskommisjonen, en kommisjon opprettet av Stortinget.

Frarøvet eget språk og kultur

Kommisjonen har gransket hvordan  den norske stat har behandlet samer, kvener og skogfinner. 1.juni 2023 leverte kommisjonen er omfattende rapport på mer enn 700 sider til Stortinget. Her ble det beskrevet hvordan fornorskningspolitikken fratok samer, kvener og skogfinner deres egen kulturarv, men også hvordan den rammet helse, næring og utdanning. 

– Effekten av dette arbeidet ser vi kanskje om 20 år. Det tok et halvt århundre å utvikle fornorskningspolitikken. Den ble utformet fra 1850 til 1900, og det har tatt nesten 50 år å avvikle den. Dette oppgjøret med fornorskningspolitikken og uretten begått mot samer, kvener og skogfinner vil naturlig nok ta noe tid, sier Zachariassen. 

Zachariassen påpeker at dette er noe som angår hele det norske samfunnet. 

– Majoritetssamfunnet har også tapt masse, og gått glipp av kulturelle input og erfaringsrom gjennom fornorskningen. Det handler om oss alle, ikke bare minoritetene, sier Zachariassen.

Store kontraster mellom nord og sør

Zachariassen forteller om en voldsom interesse for kommisjonens arbeid, både internt på Stortinget og ute blant folket. Samtidig er det et påfallende avvik mellom interessen i nord og i sør.

– Når jeg snakker om dette i nord, er det kjent stoff. Ingen blir sjokkert eller overrasket, dette er felles erfaringer. Og det er enorme forventinger til tiltak. I sør, derimot, er dette ukjent for de fleste. De er sjokkert over det som har kommet frem, ingen egne erfaringer  –  og heller ingen forventninger til tiltak. Dette forskjellen er skremmende på mange plan, også politisk. Forventningshorisonten er så totalt forskjellig, sier Zachariassen.

Han håper det nå skjer en endring og at Stortingets vedtak blir fulgt opp.

–  Jeg håper det blir tatt et oppgjør med det minoritetspolitiske passiviteten. Det Stortinget har vedtatt, har ikke blitt fulgt opp. Jeg håper Stortinget nå følger og sørger for at det de har vedtatt, blir gjennomført på ulike nivå, sier Zachariassen.

Dyptliggende konflikter som har gjort sterkt inntrykk

Det er særlig to forhold som har gjort ekstra sterkt inntrykk på Zachariassen.

– Det ene er dybden i konflikten i Lavangen i Troms. Vi snakker om strukturell rasisme til langt opp mot 1980-tallet. Det ligger nært oss i tid. Det andre er konfliktene i det sør-samiske området, som er så inngripende i folks liv fordi det er press fra ulike sider hele tiden. Det tror jeg er vanskelig å stå i, og vanskelig å forstå omfanget av for oss som står på utsiden, sier Zachariassen.