Parat vant frem mot Forsvarsbygg
En ansatt i Forsvarsbygg ble utestengt fra jobben etter å ha mistet sikkerhetsklareringen - og fikk stanset lønnen i oppsigelsestiden. Nå har Parat vunnet frem i retten. Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke kan frata ansatte lønn i slike situasjoner, og setter en tydelig grense for hva arbeidsgivere kan gjøre i oppsigelsestiden.
Kent Ove Skaanevik mistet sikkerhetsklareringen som var nødvendig for å utføre jobben i Forsvarsbygg fordi hans kone har familie i Belarus - en vurdering som ble gjort allerede i 2009. Til tross for dette fortsatte han i arbeid i mange år. Den 12. desember 2023 ble han sagt opp med seks måneders oppsigelsestid og samtidig utestengt fra arbeidsplassen. Da han fikk ny jobb i kommunen, valgte arbeidsgiver å stanse lønnsutbetalingene - med henvisning til at han ikke lenger sto til deres disposisjon.
Skaanevik ønsket å jobbe i oppsigelsestiden, men ble nektet adgang til arbeidsplassen. Han mente derfor at han måtte stå fritt til å bruke tiden slik han ønsket, uten at arbeidsgiver samtidig kunne frita seg for lønnsplikten.
Nå er det klart at dommen, som ga Skaanevik fullt medhold, ikke blir anket, og dermed er rettskraftig.
Klart signal fra retten
Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke uten videre kan stanse lønn i oppsigelsestiden, selv om den ansatte har fått ny jobb. Retten mente det grunnleggende prinsippet om «ytelse mot ytelse» ikke var relevant, ettersom Skaanevik i realiteten ble nektet å utføre arbeid – selv om han ikke formelt var fritatt for det.
I dommen heter det:
«Dersom retten skulle godta arbeidsgivers syn, vil det innebære at retten i realiteten godkjenner at arbeidsgiver, etter å de facto ha utestengt saksøker fra jobben, kunne avskjedige saksøker uten at stillingsvernreglene i statsansatteloven ble fulgt. Som nevnt mener retten at arbeidsgiver heller ikke kunne avslutte ansettelsesforholdet eller lønnsutbetaling med hjemmel i prinsippet om ytelse mot ytelse i arbeidsforhold.»
Retten pekte samtidig på at Forsvarsbygg, som en stor arbeidsgiver, burde ha forsøkt å finne alternative oppgaver for Skaanevik i oppsigelsestiden - også uten sikkerhetsklarering.
Dommen kan få betydning også for andre statsansatte i stillinger der autorisasjon eller sikkerhetsklarering er påkrevd. Retten slår fast at selv når en slik klarering faller bort, må arbeidsgiver fortsatt forholde seg til det lovfestede stillingsvernet og rammene for oppsigelsestiden. I tillegg presiserer dommen at arbeidsgiver ikke kan utestenge en ansatt og samtidig begrense hvordan vedkommende benytter sin tid i perioden.
– Lønn i oppsigelsestiden burde være en selvfølge
Nestleder i Parat forsvar, Eivind Olsen, mener saken viser hvor krevende tap av klarering kan være - og viktigheten av rettssikkerhet i slike prosesser.
– Tap av klarering i seg selv kan være svært belastende, så at Skaanevik kom seg over i ny jobb er positivt. Takket være god hjelp fra juridisk avdeling i Parat fikk han også lønn i oppsigelsesperioden - noe som egentlig burde vært en selvfølge, sier Olsen.
Han peker også på behovet for forbedringer i systemet:
– Generelt skulle vi gjerne sett at det var hurtigere saksbehandlingstid på klareringssaker, da det er en stor belastning for personellet som står i slike situasjoner.
