Redder liv for 26 kroner i tillegg

I over ti år har tilleggene for natt- og helgearbeid stått stille for norske vektere. I dag får de utbetalt 26 og 46 kroner i ubekvemstillegg for å jobbe når andre ofte har fri. I et tidligere intervju med Parat, kan Lars Petter Larsen, Parats forhandlingsleder i vekterstreiken, fortelle at de siden forhandlingsstart har fremmet krav om at tilleggene for natt- og helgearbeid skal økes med to kroner per time.

En vesentlig bidragsyter til samfunnssikkerheten og beredskapen i Norge

Ifølge statistikk fra en NHO-rapport fra 2018, har antallet personer som vektere har gitt livreddende førstehjelp til vært høy i flere år. Tallene i rapporten viser at vektere har reddet hele 1 199 personer mellom 2013-2018. Samme rapport viser også at i 2017 reddet vektere i medlemsbedriftene 210 liv, og ga førstehjelp hele 2 086 ganger.

Vektere har både tatt ledelse, samt bistått i situasjoner som har variert fra blokkerte luftveier – til overdosetilfeller og hjertestans. NHO-rapporten tydeliggjør vekternes rolle som bidragsytere til norsk beredskap og samfunnssikkerhet. I 2017 bistod vektere med trygghetsassistanse hele 45 675 ganger.

Til NHO har Odd Reidar Humlegård, tidligere politidirektør i Norge, sagt at det er vanskelig å se hvordan politiet skulle klart seg uten vektere. Eirik, sykehusvekter og vaktleder på Lovisenberg sykehus, mener også at samfunnet trenger vektere. Grunnet sikkerhet og jobbsituasjon ønsker ikke Eirik å omtales ved etternavn.

– Vi holder sikkerheten for ansatte og bygg i hele Norge. Vi jobber ved alt fra kjøpesentre til sykehus. I Oslo har vi eksempelvis ansvar for sikkerheten ved omtrent alle sykehus. Politiet har ikke ressurser til å være til stede hele døgnet, og heller ikke kapasitet til å rykke på alle volds- og tyverialarmer, sier Eirik.

Vekterne som har vært avgjørende for berging av menneskeliv

Eirik kan fortelle om en variert arbeidsdag, med mange ulike oppgaver og ansvarsområder. Selv har han også bidratt til å redde liv, som uten vektere til stede ellers hadde gått tapt. Natt til 17. mai, 2019, gikk han en utvendig runde utenfor Lovisenberg sykehus sammen med en kollega. Hadde de ikke vært der, kunne ting gått galt.

– Ved parkeringsplassen så vi en bil med døren åpen. Vi gikk for å undersøke at alt var ok, og så raskt at en kvinne lå halvveis ute av kjøretøyet, med hodet vendt ned mot bakken. Vedkommende hadde fått hjertestans. Min kollega startet hjerte- og lungeredning, mens jeg løp til akuttmottaket. Der fikk jeg tak i en sykepleier, og sa at vi trengte stans-team, da personen på parkeringsplassen ikke viste tegn til liv, sier Eirik.

Sykepleieren tok over hjerte- og lungeredningen. Eirik løp tilbake for å hente resten av teamet, og fikk med seg en hjertestarter.

– Vi måtte deretter inn igjen, for å hente førstehjelpsseng, slik at vi kunne frakte personen inn til sykehuset. Vi bistod med å løfte personen opp i sengen, og få henne inn på mottaket. Hele veien pågikk hjerte- og lungeredning. I ettertid fikk vi personlig takk fra overlegen. Kvinnen overlevde, og vi var en stor bidragsyter til at det gikk så bra, forteller Eirik.

Viktig støttespiller for politiet og helsepersonell

En annen vekter som selv har bidratt til å redde liv, er sykehusvekter Hamza. Grunnet den pågående streiken, en usikker periode, og av sikkerhetsmessige årsaker ønsker heller ikke han å omtales ved etternavn. Han forteller om en episode hvor en bevisstløs mann var blitt funnet i en hage på sykehusområdet.

– Jeg hadde akkurat kommet på dagvakt da vi fikk telefonen. Jeg og en kollega skyndte oss bort til området mannen lå, og forsøkte å få liv i ham – uten respons. Det var svært kaldt ute, og vi merket raskt at mannen hadde ligget ute lenge, sier Hamza.

Mens Hamza og hans kollega drev hjerte- og lungeredning kontaktet de Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Etter kort tid var de på plass, og fikk fraktet mannen til akuttmottaket.

– Da jeg tok turen til mottaket, fortalte legen at det var flaks mannen ikke døde, sier Hamza.

Både Hamza og Eirik forteller om en givende, men utfordrende jobbhverdag – hvor de aldri vet hva som venter dem.

– Jeg tror samfunnet er avhengig av vektere. Selv om man kanskje ikke merker det, har vi en stor rolle over alt. Nå som vi er i en pandemi, har mange av oss også ansvar for å eksempelvis sikre godt pasientvakthold på korona-pasienter, men slike ting kommer sjeldent frem fordi folk generelt sett ikke vet hva vektere driver med, sier Hamza.

Mener natt- og helgetillegget ikke samsvarer med jobben som gjøres

Både Eirik og Hamza er stolte av jobben de gjør. Noe av det de finner mest givende er muligheten til å samarbeide med dyktige kolleger, samt å kunne hjelpe andre mennesker som står i utfordrende situasjoner.

– Jeg har vært i flere situasjoner som har endt i dødsfall, og jeg har stått i situasjoner som har endt godt. Det å ha kollegaer som er der for deg etter spesielle hendelser betyr utrolig mye, sier Hamza. Det er Eirik helt enig i.

– Noe av det jeg setter mest pris på i jobben er gode kolleger man kan stå sammen med etter ulike episoder. Man utvikler et sterkt bånd, og ikke minst et godt samarbeidet, sier Eirik.

For dem begge er den pågående vekterstreiken viktig. De håper streiken kan bidra til å få arbeidsgiver til å forstå at arbeidet de utfører er helt essensielt for samfunnet, og at de derfor også burde bli belønnet med en litt høyere lønn.

– Det å jobbe opptil 12 timer, om natten og i helga, er både fysisk og psykisk tungt. Likevel gjør vi det gjerne, men da ønsker vi oss også en bedre kompensasjon for alt vi blir utsatt for. Det håper jeg alle kan ha forståelse for, sier Hamza.