Illustrasjonsfoto: iStock

Statlige etater kjemper mot nedlegging

De statlige etatene som er foreslått nedlagt, kjemper med nebb og klør mot å bli overført til fylkeskommunene. Foreløpig får de ingen hjelp fra opposisjonen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Både i Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble flere av forslagene tatt vel imot da et ekspertutvalg, ledet av Terje P. Hagen, i februar foreslo å legge ned i alt fem statlige etater og flytte 5.000 arbeidsplasser og 23,5 milliarder kroner fra institusjonene til fylkeskommunene som et ledd i regionreformen.

Det viktigste nå er at regjeringen kommer til Stortinget med en samlet plan for hvordan dette skal skje, mener kommunalpolitisk talsmann i Ap, Eirik Sivertsen.

– Jeg forventer at regjeringen kommer til Stortinget med en samlet sak, ikke stykkevis og delt fra enkeltdepartementer, om hvilke oppgaver fylkeskommunene skal ha i framtida, sier han til NTB.

Fordeler og ulemper

Høringsrunden ble avsluttet i forrige uke. Næringsdepartementet jobber nå med å sette seg inn i innspillene og hvordan disse skal følges opp, får NTB opplyst.

Alle de statlige etatene som foreslås nedlagt og overflyttet til fylkeskommunene – Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Statlig pedagogisk tjeneste (Statped), Kompetanse Norge, Selskapet for industrivekst (SIVA) og Kompetansesenter for distriktsutvikling – er mildt sagt kritiske til forslaget.

Spisskompetanse

Et argument som går igjen, er at de alle har spisskompetanse på sine felt som fylkeskommunene ikke besitter.

– Erfaring har vist at hvis man splitter opp tunge fagmiljøer, vil det kunne svekke det tilbudet som skal gis brukerne, mener arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som også frykter at økt ressursbruk blir konsekvensen.

Heller ikke YS tror oppsplitting av fagmiljøene vil være effektivt.

– Vi tror derimot at dette vil medføre mindre tid for fylkeskommunene til å gi innbyggerne den tjenesten de er satt til å gjøre, og dermed også dårligere kvalitet, skriver YS.

Både Barneombudet og Bufetat peker på at ekspertgruppen ikke har utredet hvilke konsekvenser forslaget vil ha for barn.

– Gjennomgående bærer forslagene preg av at det er andre interesser og perspektiver som står sentralt, uten at vi kan se at barnets beste er vurdert, heter det i Barneombudets høringssvar.

Advarer

– Vårt inntrykk er at rapporten mer har et hovedfokus på «styrking av fylkeskommunen» enn styrking av tilbudet til barn og familier. Det gjelder både for barnevern og familievern, mener Bufetat.

De minner om at den gang staten overtok oppgavene fra fylkeskommunene, var dette begrunnet med blant annet svært varierende kvalitet i tjenestetilbudet, alarmerende budsjettoverskridelser, ulik styring, kortsiktige strategier og dårlig faglig styring.

Statped frykter på sin side at barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov ikke vil få tilgang til likeverdige tjenester dersom oppgaven skal fordeles på elleve fylkeskommuner, mens IMDi har advart om at flytting av ansvaret vil gjøre det enda vanskeligere å møte integreringsutfordringene.

Frykter å havne på B-laget

Også fra kulturhold kommer det sterke innsigelser mot planene. Anno-museene i Hedmark frykter å bli redusert til et regionalt museum og et «B-lag» i det nasjonale museumslandskapet.

– Erfaringen fra tilsvarende ansvarsfordeling gjennomført i Sverige viser en skremmende utvikling. Her ser vi at regioner med lavt befolkningsgrunnlag innen kulturfeltet over tid svekkes økonomisk på bekostning av befolkningstette områder, heter det i deres høringssvar. (NTB)

Powered by Labrador CMS