Store kostnader med en aldrende befolkning
Torsdag holdt Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi et åpent fagseminar om kommunesektorens demografiutfordringer de kommende årene. Flere eldre og en lavere andel i yrkesaktiv alder framover vil kunne skape og forsterke utfordringer for kommunene.
En oversikt fra kommunene viser at det er en sterk vekst i utgifter dekket av det offentlige etter at en person fyller 80 år i Norge. Fortsetter utviklingen som antatt, vil den aldrende befolkningen ha stor innvirkning på norsk økonomi de neste årene.
— Det er svært høye utgifter til eldre fremover. Vi ser samtidig at det fra nå og frem mot 2060 er flat vekst i skatteinntektene. Det som forandrer alt på kostnadssiden, er at vi får så mange flere personer som er 80 år og mer i samfunnet. Andelen vil dobles de neste 20 årene, sier Knut Moum, tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet.
I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Det vil isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner, og gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlagene. Veksten i pensjonsutgifter har allerede skutt fart, mens veksten i utgiftene til pleie- og omsorgstjenester først ventes å tilta etter 2030, når andelen av befolkningen over 80 år tar seg markert opp, skriver Finansdepartementet på sine sider.
Økt produktivitet løser ikke problemet
Moum understreker at økt produktivitet kan bidra til å dempe noe av kostandene med en sterk vekst i den eldre befolkningen. Men den vil ikke verne Norge mot de enorme kostandene en sterk økning i eldre bringer med seg.
— Med økt produktivitet i privat sektor øker lønningene, og det er bra fordi da øker også skattene. Samtidig kan økt produktivitet gi noe billigere varer. Så på den ene siden bedrer dette offentlige finanser. Men om offentlig sektor skal rekruttere og holde på arbeidskraft, må også lønningene her øke. Summerer man disse forholdene, er effekten av økt produktivitet i privat sektor på offentlige finanser nær null, sier Moum.
Er underfinansiert i fremtiden med dagens ordninger
Hvis man skal videreføre dagens velferdsordninger forvaltet av det offentlige i 2060, vil man mangle skatteinntekter tilsvarende 5 til 6 prosent av verdiskapningen i fastlandsøkonomien. Skriver Finansdepartementet i sin siste perspektivmelding.
— Vi er underfinansiert på lang sikt, og driverne for det er befolkningsutviklingen, sier Moum.
Ingen endring i antall yrkesaktive
I 2004 var 72,5 prosent av befolkingen mellom 15-75 år yrkesaktive. Tallet i 2022 var tallet nesten nøyaktig det samme. Selv om det har vært endring i andelen yrkesaktive innenfor aldersgruppene, er det overordnede tallet på yrkesaktive nesten helt likt.
En del av forklaringen er at Norge lenge har hatt en høy andel yrkesaktive, noe som gjør at det ikke er åpenbart at en mye høyere andel av befolkningen kan sysselsettes.
Hva som er «arbeidsfør alder» kan diskuteres, men i internasjonal sammenheng er det aldersgruppene 15-74 år, 15-64 år og 20-64 år de fleste bruker.
Siden Norge særlig utmerker seg med å ha mange unge og mange eldre i jobb, kommer vi noe dårligere ut dersom man ser på gruppen 20-64 år. I denne gruppen har Sverige, i tillegg til Nederland og Island, høyere sysselsettingsnivå enn Norge. Tyskland ligger på omtrent samme nivå som Norge, skriver SSB på sine sider.
