Unge velger frihet, men arbeidslivet forblir delt
En fersk rapport viser at dagens unge omfavner like muligheter fremfor resultatlikhet. Mens jenter og gutter føler seg frie til å velge egne karriereveier, advarer Spekter-direktør Anne-Kari Bratten om at den omfattende deltidsbruken blant kvinner er den største barrieren for økonomisk likestilling.
Rapporten «Ung og likestilt?», utført av Opinion på vegne av Arbeidsgiverforeningen Spekter, tegner et bilde av en generasjon som tar likestilling som en selvfølge, men som er skeptisk til politiske tiltak som kvotering. Hele 74 prosent av de unge mener at likestilling først og fremst handler om at kvinner og menn skal ha like muligheter, mens kun 19 prosent mener det handler om å jevne ut faktiske forskjeller i resultat.
Ønsker å lykkes på egne premisser
For dagens unge er valgfriheten hellig. De opplever i liten grad å være bundet av tradisjonelle kjønnsroller og føler seg «heiet frem» til å følge egne interesser.
– Unge i dag har et tydelig ønske om rettferdighet og like muligheter, men de er mindre opptatt av at resultatene skal bli like. De ønsker et samfunn der alle får sjansen til å lykkes på egne premisser, sier Maria Rosness som er rådgiver i Opinion og prosjektleder for rapporten.
Denne holdningen gjenspeiles i synet på arbeidsmarkedet. Selv om unge er bevisste på at sektorer som helse og teknologi er sterkt kjønnsdelte, problematiserer de dette i liten grad så lenge valgene oppleves som frie.
Deltid er den største barrieren
Til tross for de unges optimisme, peker tallenes tale i en annen retning når det gjelder økonomisk likestilling. Bratten advarer mot de strukturelle skjevhetene som fortsatt preger norsk arbeidsliv.
– Den største barrieren for økonomisk likestilling i dag er den omfattende deltidsbruken blant kvinner. Når 35 prosent av kvinner i arbeid jobber deltid mot 16 prosent av mennene, får det direkte konsekvenser for både lønnsutvikling og karrieremuligheter, sier hun.
Bratten understreker at dette er hovedforklaringen på lønnsforskjellene mellom kjønnene. Hun mener samfunnet ikke har råd til at over hver tredje kvinne står utenfor full yrkesdeltakelse dersom produktiviteten og velferden skal opprettholdes i årene som kommer.
Skepsis til kvotering og resultatlikhet
Rapporten avdekker en tydelig motstand mot tiltak som griper inn i det de unge oppfatter som rettferdig konkurranse. Kun 27 prosent støtter kjønnskvotering i ansettelsesprosesser. Motstanden bunner ikke i en motvilje mot likestilling som ideal, men i en tro på at kompetanse og innsats bør veie tyngst.
Dette skaper en utfordring for politikere som ønsker å utjevne statistiske forskjeller.
– Selv om en ny generasjon kanskje opplever at de har de samme formelle mulighetene, endrer ikke det på disse strukturelle skjevhetene, påpeker Bratten.
