Verden i endring: Konflikter, demokrati og Europas skjebne

Kriger på rekordnivå

Henrik Urdal viste til data som tyder på at antallet pågående konflikter globalt er det høyeste siden 1946. De fleste er små, men internasjonaliserte, og dermed vanskeligere å løse. Ifølge en undersøkelse fra Arendalsuka i fjor mener 41 prosent av nordmenn at en ny verdenskrig er sannsynlig innen de neste ti årene. Urdal ser få tegn til at denne frykten har avtatt.
– De som jobber med fred, føler ofte at de kjemper i motbakke, sa Urdal. Han mener medienes fokus på dramatiske hendelser kan forsterke inntrykket av at verden er nær kollaps.

Likevel påpekte han at dødeligheten i krigshandlinger generelt er lavere enn under de store verdenskrigene. Én av de blodigste konfliktene i nyere tid er Tigray i Etiopia, der over 280 000 mennesker skal ha mistet livet på to år.

Autoritære trekk og demokratisk tilbakegang

En viktig drivkraft bak mange konflikter er at stadig flere land beveger seg i autoritær retning. Urdal viste til at 71 prosent av verdens befolkning nå lever under autoritære regimer, en markant økning fra 50 prosent for 20 år siden.

Hilde Eliassen Restad mener USAs globale lederrolle har vært i endring siden 2016, med en tydeligere indre splittelse i utenrikspolitikken. Hun og Urdal beskrev dette som en «målrettet kampanje mot demokratiet», hvor amerikanske institusjoner utsettes for vedvarende press.
– Den utenrikspolitiske epoken i Vesten og USA som har blitt kalt etterkrigstida, og den kalde krigen, er over, sa Restad og la til at nye globale maktforhold er i ferd med å etablere seg.

Europas sikkerhetsdilemma

Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef og nå sjefforsker ved FFI, mener Ukraina-krigen midlertidig har skapt en opplevelse av fellesskap blant europeiske land. Samtidig fremhever han at gamle interessekonflikter og nasjonale forskjeller kan blusse opp når krigen tar slutt.
– Europa er ikke lenger det genuine sikkerhetsfellesskapet vi var under den kalde krigen, sa Diesen. Han tror en mulig nedtrapping av USAs tilstedeværelse i Europa kan utløse et større press for å finne egne, felleseuropeiske løsninger.

Flere av panelets deltakere pekte på at Europa, til tross for sterke felles institusjoner, fremdeles er preget av ulike strategiske prioriteringer. Dette kan svekke evnen til å agere samlet i møte med nye kriser, enten det handler om konflikter ved EUs yttergrenser eller intern splittelse innad i unionen.

Veien videre for Europa og verden

Ekspertene var samstemte om at løsningene først og fremst ligger i sterkere internasjonalt samarbeid, både for å stabilisere konfliktrammede områder og for å forsvare demokratiet mot autoritære strømninger. Panelet pekte på betydningen av institusjoner som kan samle nasjonene rundt felles mål, men understreket også at dette vil kreve politisk vilje og langsiktig tenkning.

Europa kan stå overfor en test der kontinentet må forene ulike nasjonale interesser til en tydeligere utenriks- og sikkerhetspolitikk. Panelet mener at dersom Europa klarer å samles, kan det bidra til økt stabilitet og styrke de demokratiske verdiene – selv om utfordringene er store og tiden er knapp.