Flere oppgaver til tannhelsesekretærer

For å møte utfordringene med trangere budsjetter og øket belastning på landets tannklinikker kan flere oppgaver som i dag gjøres av tannleger og tannpleiere, løses av tannhelsesekretærer.

Tar politisk initiativ

Nå tar Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) initiativ til betydelige endringer med tanke på både holdninger og praksis. På tannklinikkene kan langt flere tannhelseoppgaver delegeres til tannhelsesekretærene enn det som er vanlig i dag.

Forbundsleder Gerd Bang-Johansen sier til Tannhelsesekretæren at spørsmålet om flere oppgaver til tannhelsesekretærene vil være et tema med høy prioritet i 2018. Både helse- og utdanningsmyndighetene vil bli kontaktet, og politikerne på Stortinget får besøk av Bang-Johansen og hennes team.

Hennes argument er for det første en bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene som svar på stadig strammere budsjetter for tannhelsetjenesten.

– I dagens situasjon, med stadig mindre budsjetter, bør flere arbeidsoppgaver delegeres fra tannleger og tannpleiere til tannhelsesekretærer, sier Bang-Johansen.

Hun viser til hvordan oppgavene på tannklinikkene fordeles og delegeres i våre nærmeste naboland. Svenskene og danskene har en helt annen tilnærming til dette enn her hjemme.

– Svenske tannhelsesekretærer foretar eksempelvis scaling og tannrens og gjør langt flere oppgaver enn sine norske kollegaer, sier Bang-Johansen.

Tilbake til Odontologisk fakultet

Hånd i hånd med kravet om flere arbeidsoppgaver er kravet om å endre fagutdanningen for tannhelsesekretærer. Forbundet tar nå til orde for å flytte tannhelsesekretærutdanningen tilbake til universitet og høyskole, hvor tannlege- og tannpleierstudentene befinner seg.

Utdanningen i både Sverige og Danmark foregår i tilknytning til tannlege- og tannpleierstudiene. I Norge ble utdanningen av tannhelsesekretærer i 1994 flyttet fra Odontologisk fakultet til de videregående skolene, som yrkesutdanning.

– Ved Aarhus Universitet utdannes tannhelsesekretærer som del av tannhelseteam sammen med tannpleiere og tannleger, sier Bang-Johansen.

Kan gjøre ikke-invasive oppgaver

Førsteamanuensis Hans Jacob Rønold ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo sier det er mange daglige gjøremål som kan utføres av tannhelsesekretæren, i henhold til de rettigheter og plikter som er nedfelt helsepersonelloven. – Alle oppgaver som ikke er invasive, det vil si i prinsippet alle oppgaver som ikke involverer å fjerne og/eller modifisere hard- eller bløt-vev, sier Rønold. – Hvordan gjøre det mer attraktivt å bli tannhelsesekretær i Norge? Bør utdanningenflyttes fra videregående skole tilbake til de odontologiske fakultetene?

– Det er vanskelig eller umulig for videregående skole å undervise klinisk. Mye av hverdagen er jo kommunikasjon og pasientbehandling. Utdanningen bør uansett legges opp med en praktisk og klinisk del i tilknytting til fakultetene, sier Rønold.

– Sverige og Danmark har en annen struktur, hvor tannhelsesekretærfaget er mer integrert med tannlege- og tannpleierfagene - er det en vei å gå også her i landet?

– Det bør det absolutt være. Dette er teamarbeid, sier Rønold.

– Hvorfor er Den norske tannlegeforening tilbakeholden med å støtte mer delegering av oppgaver?

– Det synes jeg ikke at tannlegeforeningen er, sier Hans Jacob Rønold.

I januar 2018 holdt han forelesning for tannhelsesekretærer, på Vestlandskonferansen i regi av Tannlegeforeningen, med tittelen «Vil godt samarbeid mellom tannlege og sekretær øke kvaliteten på pasientbehandlingen og det ferdige arbeidet?».

Danske tannhelseteam

Hva gjør så danskene for å skape bedre samspill på tannklinikkene, inkludert flere spennende oppgaver for tannhelsesekretærene? Ved universitetenei København og Århus utdannes tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger under samme tak.

– Det er veldig nyttig å være i samme hus. Tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger lærer å arbeide sammen allerede mens de studerer. Og undervisningen til tannhelsesekretærene baserer seg på den samme forskningen som undervisningen til tannlegene gjør, sier viceinstitutleder for uddannelse, Caroline Bindslev Hørsted, ved Institut for Odontologi og Oral Sundhed ved Aarhus Universitet.

I tillegg til de to universitetene utdannes mange tannhelsesekretærer ved de tekniske skolene rundt om i Danmark. De får ikke samme nærhet til tannlegene i utdanningen.

– Har det nye tilbudet påvirket søkningen til studiet for tannhelsesekretærer til universitetene?

– Det kan vi ikke si. Grunnen er at regjeringen har satt kvoter for hvor mange tannhelsesekretærer de forskjellige skolene kan ta opp. Det har vært et politisk ønske om at utdanningen ble desentralisert, sier Hørsted.

Delegering varierer

Det viser seg å være forskjell også i Danmark med tanke på hvilke oppgaver som delegeres til tannhelsesekretærer. Hørsted sier at eksempelvis de som jobber i den kommunale tannpleien, har mange selvstendige pasientoppgaver.

– De kan sjekke små barn for å se om de er friske eller ikke ved første besøk, legge fluor på tennene, legge på fissurforsegling, instruere i munnhygiene, ta røntgenbilder og ta avtrykk av tenner, sier Hørsted.

– Hva med dem som går til private tannklinikker?

– I privat praksis kan oppgavene være tannrens, det vil si fjerning av tannstein over tannkjøttkanten og pussing av tenner, ta imot akuttpasienter og ta røntgenbilder, sier Hørsted.

Tannlegene utviser skjønn

Danmark har en autorisasjonslov som sier at tannlegene skal utvise skjønn og forsiktighet når de delegerer oppgaver til tannhelsesekretærene. De må vurdere om assistentene er kvalifisert til oppgavene, noe som skal være dokumentert skriftlig. Mange tannklinikker er for tiden travelt opptatt med å lage skriftlige instrukser og prosedyrer. Styrelsen for pasientsikkerhet sjekker for tiden hundrevis av tannklinikker over hele Danmark om de har alt på plass.

Kompetanseregioner kan bidra til endring

Fylkestannlege Anthony Normann Valen i Møre og Romsdal beskriver i sin årsrapport for 2016 hvordan de nye kompetanseregionene kan bidra til å utvikle bedre klinikker med egen utdannelse av tannhelsesekretærer. "Større og robuste kompetanseklinikkar er under planlegging i alle regionar, vi legg til rette for spesialisering av eigne tannlegar, tannpleiarar og utdannar våre eigne tannhelsesekretærar".

Også Gerd Bang-Johansen har tro på at etablering av kompetanseregioner vil bidra til økt delegering av oppgaver.

– Det er nødvendig for både å bedre den økonomiske driften av klinikken, men også for å tiltrekke seg flere dyktige folk til tannhelsesekretærfaget, sier hun.

Bang-Johansen peker på at det nå er i ferd med å bli betydelig underskudd på autoriserte tannhelsesekretærer flere steder i landet, noe som gjør at klinikker må ty til ufaglærte medarbeidere.

– Disse kan ikke utføre flere av tannhelsesekretæroppgavene, som eksempelvis ansvar for smittevernet på klinikken. Dette er et kritisk område, med den økede utbredelsen av resistente bakterier, sier ThsF-lederen.

Manglende søkning til tannhelsesekretærutdanningen har også ført til at flere videregående skoler rundt om i landet har lagt ned tannhelsesekretærlinjen. Det kan med andre ord bli en svært kritisk mangel på autoriserte tannhelsesekretærer, dersom det ikke tas grep for å dekke alle de rundt 4500 autoriserte tannhelsesekretærjobbene i fremtiden.

Varierende stillingsbeskrivelser

Stikkprøver i en betydelig mengde annonser for ledige tannhelsesekretærstillinger, i februar 2018, viser stor variasjon i stillingsbeskrivelsene. Noen klinikker lister svært detaljerte oppgaver, mens andre mangler fullstendig spesifisering av jobboppgaver. Felles for alle er at de søker autoriserte tannhelsesekretærer. For eksempel søker Smil Tannlegesenter flere autoriserte tannhelsesekretærer til ledige stillinger til sine to klinikker i Oslo. Smil lister opp følgende «vanlige oppgaver for en tannhelsesekretær»:

 Smittevern;

 Desinfisering, sterilisering og vedlikehold av instrumenter og utstyr;

 Håndtere tannbehandlingsmaterialer og de vanligste legemidlene;

 Bestille og oppbevare forbruksmaterialer;

 Ta røntgenbilde; enklere laboratoriearbeid;

 Klargjøre utstyr og instrumenter til pasientbehandling;

 Yte service til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere;

 Administrativt arbeid som aktivitetsplanlegging, regnskap, rapportering, innkalling og journalføring;

 Kommunisere med pasienter, pårørende, samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten, NAV og forretningsforbindelser.