Frontfaget er i gang: Nå står det om kjøpekraften
Parat gikk mandag inn i frontfagsforhandlingene med krav om reallønnsvekst og tryggere ordninger ved sykdom. Samtidig gjør økt usikkerhet i verdensøkonomien oppgjøret mer krevende.
Se reportasje fra forhandlingsstarten
Mandag startet frontfagsoppgjøret mellom Parat, Fellesforbundet og Norsk Industri. Det er her mye av ramma blir lagt for resten av lønnsoppgjøret i Norge, og derfor følges disse forhandlingene tett også langt utenfor industrien.
Parats forhandlingsleder Kjell Morten Aune sier medlemmene forventer at årets oppgjør faktisk skal merkes.
– Parats krav er først og fremst at våre medlemmer skal få en betydelig reallønnsvekst gjennom sentrale og lokale forhandlinger, sier Aune.
Fristen for å komme til enighet er torsdag 26. mars. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret videre til mekling fra 7. april.
To temaer preger forhandlingene
To temaer ser allerede ut til å prege forhandlingene: hvor mye som skal til for å sikre reallønnsvekst, og konflikten om forskuttering av sykepenger og pleiepenger.
Parat krever at ansatte skal være sikret inntekt også etter arbeidsgiverperioden, mens Nav behandler sykepengesaker. Det ønsker de tariffestet.
– I tillegg ønsker vi at vi skal tariffeste en rett for at alle ansatte skal få forskuttering av sykepenger og pleiepenger, sier Aune.
Arbeidsgiversiden har allerede signalisert at dette ikke er noe de ønsker inn i tariffavtalene. Dermed ligger det an til en prinsipiell dragkamp i tillegg til selve lønnsforhandlingene.
Norsk Industri vil ha gode forhandlinger
Selv om det ligger krevende spørsmål på bordet, signaliserer Norsk Industri at de går inn i oppgjøret med mål om en ryddig prosess og gode forhandlinger.
– Vi ser fram til gode og konstruktive forhandlinger, sier Mari Indgjerdingen, forhandlingsleder i Norsk Industri.
Mer usikker prisvekst
Samtidig foregår forhandlingene i en mer urolig økonomisk situasjon enn mange hadde sett for seg for kort tid siden.
Tidligere i mars ble anslaget for prisveksten i 2026 oppjustert til 3,2 prosent. For at folk faktisk skal få bedre råd, må lønnsveksten være høyere enn dette.
Aune mener usikkerheten nå kan ha økt ytterligere som følge av krigen og uroen i Midtøsten.
– Det gjør at anslaget på 3,2 prosent prisvekst kanskje ikke lenger er realistisk, sier han.
Poenget hans er at ny uro internasjonalt kan føre til høyere energipriser og dyrere varer også her hjemme. Hvis prisene stiger mer enn det som nå er lagt til grunn i forhandlingene, må også lønnsveksten bli høyere for at oppgjøret faktisk skal gi økt kjøpekraft.
For Parat-medlemmene gjør det spørsmålet om reallønnsvekst enda viktigere: Det holder ikke at lønna øker. Den må øke nok til at den merkes i hverdagen.
Viktigere enn bare industrien
Frontfaget gjelder konkurranseutsatt industri, men betydningen stopper ikke der.
– Resultatet for frontfaget vil ha betydning for alle påfølgende tariffoppgjør og for lønnsdannelsen totalt sett for alle norske arbeidstakere, sier Aune.
Det er nettopp derfor oppgjøret følges så tett. Resultatet blir en norm for resten av arbeidslivet, selv om ikke alle oppgjør blir like.
Handler om mer enn lønn
Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene ikke bare forhandler om lønn, men også om innholdet i tariffavtalene.
For Parat innebærer det blant annet krav om reallønnsvekst, økt kjøpekraft, bedre ordninger ved sykdom og muligheter for kompetanseutvikling.
Det gjør også at oppgjøret får større betydning enn bare hva som står på lønnsslippen neste måned.
Dette betyr det for medlemmene
For mange medlemmer kan frontfaget virke langt unna egen arbeidshverdag. Men utfallet her vil i stor grad påvirke hva som skjer i de oppgjørene som følger.
Spørsmålet er i bunn og grunn enkelt:
Blir lønnsveksten høy nok til at folk faktisk får bedre råd, eller blir den spist opp av prisveksten?
Det er det frontfaget nå skal gi det første svaret på.
