Mangelen på fagfolk øker:
Her er modellen som kan virke
Det mangler nesten 39.000 arbeidstakere i norske virksomheter, og verst står det til i helse- og omsorgssektoren. Nå peker Parat på en modell som kan bidra til å tette gapet - og som allerede har vist seg å virke.
Norge skriker etter fagfolk - særlig innen helse, viser Navs ferske bedriftsundersøkelse. Det største underskuddet gjelder ansatte med fagbrev, med hele 16.850 ubesatte stillinger - tilsvarende 43 prosent av den totale mangelen på arbeidskraft. Innen helse mangler det alene 11.450 personer, og behovet ventes å øke i årene som kommer. Tannhelsetjenesten er blant dem som merker presset.
– Vi har fulgt utviklingen lenge og ser at utfordringen ikke løses av seg selv. Derfor må vi tørre å tenke nytt, sier Arve Sigmundstad, fagsjef for samfunns- og myndighetskontakt i Parat.
Han peker på at voksne arbeidssøkere representerer en stor og ubrukt ressurs som kan kvalifiseres til fagbrev i yrker der det trengs folk - slik Parat allerede har vært med på å få til i tannhelsetjenesten.
– Nav og myndighetene må være villige til å investere i slike løp. Det gir arbeidsfolk mulighet til å bidra - og det gir bransjene folkene de trenger, sier Sigmundstad.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud peker samtidig på at Nav har mange av verktøyene som trengs for å møte utfordringene.
– Selv om mangelen på arbeidskraft går noe ned, er det fortsatt et stort udekket behov i norske virksomheter. Og løsningene sitter Nav på mange måter på selv, sier han.
Han viser til at det nå er over 83.000 registrerte arbeidssøkere og mange i helseoppfølging som gjerne vil jobbe.
– Helsefagarbeidere kan for eksempel avlaste sykepleiere og leger. Da må vi bruke kompetansen der den trengs, sier Skjæggerud.
Fra Nav til fast jobb
I Trøndelag og Akershus har et kvalifiseringsprosjekt for tannhelsesekretærer vist vei. Gjennom et samarbeid mellom Nav, fylkeskommunene og tannhelsebransjen har voksne arbeidssøkere fått tilbud om tilrettelagt utdanning - med praksis, økonomisk støtte og tett oppfølging.
– Vi fikk sjokk da vi så hvor mange som skulle pensjoneres de neste årene. Hvis vi ikke handlet raskt, ville vi ikke hatt folk nok, sier Christiane Bogott, hovedtillitsvalgt for Parat i Trøndelag fylkeskommune.
Resultatene lot ikke vente på seg. Ifølge en FAFO-evaluering av prosjektet i Trøndelag, ble 21 av 27 deltakere autoriserte tannhelsesekretærer - og alle fikk jobb.
– Det kan virke dyrt å utvikle slike opplegg, men kostnaden ved å ha folk i Nav-systemet over tid kan være langt høyere, sier FAFO-forsker Markus Roos Breines.
Vil overføre modellen til flere yrker
Også i Akershus har et lignende prosjekt nådd ti deltakere, som etter planen skal være autoriserte sommeren 2026. Deltakerne jobber fulltid, men er frikjent fra klinikkarbeid på undervisningsdager, slik at de får mulighet til å følge undervisningen. For å sikre stabilitet, har de to års bindingstid etter endt utdanning.
Parat ønsker å overføre modellen til flere yrkesgrupper. Apotekteknikere trekkes fram som et eksempel, og helse- og omsorgssektoren generelt står overfor store rekrutteringsutfordringer.
– Vi trenger flere autoriserte fagfolk i flere bransjer fremover. Jeg er sikker på at vi kan ta med oss disse erfaringene inn i arbeidet med å kvalifisere flere, sier Parats nestleder Rune Berge.
Han understreker at lokale tillitsvalgte har vært helt avgjørende for at tannhelsesekretær-prosjektet ble en suksess.
– Dette er ildsjeler som har sett behov og gjort noe med det. Vi må stille opp med støtte og sørge for at gode prosjekter får leve, sier han.
Krever politisk vilje
Til tross for gode resultater, er prosjektene sårbare. De baserer seg på enkeltbevilgninger og personlige initiativ. For å gjøre dem varige, må myndighetene på banen.
– Regjeringen må sikre langsiktig finansiering for at slike kvalifiseringsløp skal bli en del av løsningen på bemanningskrisen, sier Berge.
Parat vil følge opp FAFO-rapporten politisk, og mener både Nav-ledelsen og Stortinget må ta utfordringen på alvor.
– Vi ser at dette virker. Nå må vi utvide innsatsen, sier Sigmundstad.
Samtidig peker Tannhelsesekretærenes Forbund på behovet for en bredere utredning av utdanningstilbudet i hele tannhelsetjenesten. Dette støtter Parat.
– Skal vi få en robust helsetjeneste, trenger vi mer enn gode intensjoner. Vi trenger gode strukturer, sier Rune Berge.
