Nav-sjefen: Toppen kan være passert

Av: Johnny Gimmestad

Antall tapte dagsverk steg i fjor med nærmere 1 million, til ca. 40 millioner, sammenlignet med 2023. Og det totale sykefraværet for 2024 endte 0,1 prosentpoeng over nivået fra året før; 6,8 prosent. Høyere har ikke fraværet ligget siden 2003.

– Hvordan reagerer du på disse tallene, Unn Kristin Olsen?

– Sykefraværet er for høyt. Det er i alles interesse at vi fortsetter å jobbe målrettet for å få det ned, sier Parat-lederen og fortsetter:

– Kanskje må vi se både på hvordan vi kan arbeide enda bedre med et inkluderende arbeidsliv – og på hvordan vi kan få brukt det vi gjerne omtaler som restarbeidsevne.

Håper vi har lagt toppen bak oss

Selv om fasiten for hele 2024 er negativ, skjedde det flere ting på sykefraværsfronten som får NAV-sjef Hans Christian Holthe til å tro på glimt av lys i en lang og mørk tunnel:

I årets siste kvartal falt det totale fraværet (egenmeldt og legemeldt) mot samme periode i 2023: fra 6,9 til 6,6 prosentpoeng.
– Det er svært gode nyheter at sykefraværet falt mot slutten av året, etter en lang periode med økning. Sett under ett kan dette i beste fall bety at vi har lagt toppen bak oss, påpeker Holte i en pressemelding fra Nav.

Psykiske lidelser flater ut

Lenge har økningen i psykiske lidelser, ikke minst blant yngre arbeidstakere, vært et av de mest bekymringsfulle trekkene på sykefraværsfronten her til lands. Over en fjerdedel av sykefraværsdagene skyldes slike lidelser. 

Gjennomsnittlig varte ett fravær alene i denne diagnosegruppen hele 70 dager i 4. kvartal 2024. Det gir samlet et fravær på 2,2 millioner sykedager knyttet til psykiske lidelser i norsk arbeidsliv i årets siste tre måneder.

Sett under ett økte riktignok sykefraværet med psykiske lidelser fra 2023 til 2024. Men samtidig viser tallene at det ikke skjedde noen endring i 4. kvartal, sammenlignet med året før.
– Sykefravær med lang varighet påvirker sykefraværet i lang tid. Og det kan ta tid før vi ser en nedgang i tallene. Enn så lenge er det godt nytt at det har flatet ut, sier Holte.

Pandemi-effekten avtar

Pandemien har fått en god del av skylden for de seneste års oppgang i sykefraværet. Det er særlig diagnosen slapphet/tretthet, som inkluderer utmattelse etter virusinfeksjon, som har gått i været. Men i 4. kvartal 2024 var det for første gang på lenge nedgang i denne diagnosen. Samtidig er nivået fortsatt godt over der det befant seg før pandemien.
– Vi håper dette er første tegn til at sykefravær med ettervirkninger av pandemien har begynt å avta, sier NAV-sjef Hans Christian Holte.

Sykefraværsprosenten synker

Fra Statistisk sentralbyrå kommer det også andre tall som gir NAV-sjefen mer å glede seg over: Sykefraværsprosenten, som angir sykefraværet i forhold til hvor mange som er i jobb, gikk også noe ned i 4. kvartal.

– 9,75 millioner dagsverk gikk tapt på grunn av sykefravær i 4. kvartal. Det var lavere enn alle andre kvartaler i 2024. De tapte dagsverkene har stabilisert seg på høyere nivå i perioden 2022-2024 sammenlignet med før pandemien, sier seksjonssjef Tonje Køber. 

Parat-lederen: Ungdommen spesielt viktig

Tallene tyder på at oppgangen i psykiske lidelser har flatet ut. Det samme gjelder fraværet blant yngre aldersgrupper. Men Parat-lederen tror ikke det tyder på at vi har vært for bekymret for ungdommens arbeidsmoral:
– Nei. Vi har ikke vært for bekymret. Det er spesielt viktig å legge til forholdene til rette for at unge kan komme inn i arbeidslivet på en god måte. Ikke minst må vi sørge for at de forblir i arbeidslivet.

I den nye IA-avtalen er det skissert en periode på to år med forskning og utvikling om årsaker og tiltak – før det settes inn en offensiv mot sykefraværet. Fra regjeringshold blir det snakket om holdningskampanjer. Savner du mer kraftfulle tiltak – her og nå?
– Fra Parat og YS har vi hele tiden vært opptatt av å ha en kunnskapsbasert tilnærming til sykefraværet og IA arbeidet. Kampanjer i seg selv løser ikke så mye, vi må først ha et godt kunnskapsgrunnlag på bordet, understreker Unn Kristin Olsen.