Parat: Arbeidslivet er en del av Norges beredskap

Regjeringen er i gang med arbeidet med statsbudsjettet for 2027, som legges fram neste høst. Nå har Parat sendt sitt innspill.

I innspillet løfter Parat arbeid, kompetanse og beredskap som hovedprioriteringer. Organisasjonen peker også på behovet for mer etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet, sterkere innsats mot arbeidslivskriminalitet og tiltak som styrker sivil beredskap.

Politisk leder Unn Kristin Olsen mener budsjettet må ta utgangspunkt i at arbeidsliv, verdiskaping og beredskap henger tett sammen.

– Høy sysselsetting, riktig kompetanse og et seriøst arbeidsliv er ikke bare fordelingspolitikk. Det er selve grunnlaget for velferdsstaten og for samfunnets evne til å håndtere kriser og uro, sier hun.

Totalforsvar handler om mer enn Forsvaret

Parat knytter flere av forslagene til totalforsvar og samfunnssikkerhet. Ifølge Olsen må beredskap forstås bredt.

– Totalforsvar er ikke bare Forsvaret. Det er politiet, kommunene, beredskapsetater, kritisk infrastruktur, redaktørstyrte medier, helsevesen og alle virksomhetene som holder samfunnet i gang når noe skjer, sier hun.

Hun understreker at beredskap i stor grad handler om folk, kompetanse og kapasitet.

– Derfor må regjeringen styrke bemanning, kompetanse og samordning på tvers av sektorer.

Regjeringen har varslet økte investeringer i forsvar og beredskap de kommende årene. Parat mener arbeidslivsperspektivet må være en del av denne satsingen.

Advarer mot useriøse aktører

Parat ber også om tilstrekkelige ressurser til kontroll og tilsyn for å sikre et seriøst arbeidsliv.

– Hvis dette ikke prioriteres, får useriøse aktører større spillerom, arbeidstakernes rettigheter svekkes og seriøse virksomheter presses ut, sier Olsen.

Hun mener dette ikke bare rammer ansatte og bedrifter, men også svekker tilliten i arbeidslivet.

– Et organisert og ryddig arbeidsliv er i seg selv en del av Norges beredskap.

Kompetanse og kapasitet

Når hun trekker fram hva som er særlig viktig for Parats medlemmer nå, peker Olsen på to områder.

Det ene er kompetanse og omstilling.

– Mange står midt i digitalisering, grønn omstilling og nye krav til faglig oppdatering. Da må det bli enklere å ta etter- og videreutdanning gjennom hele yrkeslivet, sier hun.

Det andre er kapasitet og ressurser i politi, beredskap og offentlig sektor.

– Oppgavene øker, og da må ressursene følge med hvis vi skal sikre både gode tjenester, trygghet og et forsvarlig arbeidsmiljø.

Løfter inkluderende arbeidsliv

Olsen mener budsjettet også må bidra til at flere får mulighet til å delta i arbeidslivet.

– Ved å investere i kompetanseutvikling og inkludering styrker vi ikke bare den enkeltes mulighet til å stå i jobb, men også samfunnets evne til å håndtere kriser og opprettholde velferdsstaten, sier hun.