Storberget: – Krever at vi tar grep nå
I mai leverte Knut Storberget Forsvarskommisjonens rapport til forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Prislappen på anbefalingene i rapporten skriver seg til 30 milliarder kroner umiddelbart, og hele 400 milliarder over ti år i økte bevilgninger. På Parats lederkonferanse fortalte Storberget at forsvarsevnen avhenger av at nok mennesker er villige til å tenke nytt om beredskap og forsvar.
På Parats lederkonferanse sa Storberget at det er avgjørende å tenke helhetlig om forsvarsevnen vår. I tillegg må Norge og Europa ta større ansvar for sikkerheten sin fremover – det krever økte investeringer nå.
– Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Europa må ta langt større ansvar for egen sikkerhet. Norges forsvarsevne er ikke tilpasset dette utfordringsbildet. Større langsiktighet, forutsigbarhet og samlende politiske løsninger må til for å investere i det som er aller viktigst: vår fred og frihet, sier Storberget.
Må jobbe annerledes
Det har vært fire forsvarskommisjoner i Norge over de siste 60 årene. Storberget, som ledet den siste, sier det krever nytt lederskap og nye måter å tenke på for å løse utfordringene i forsvaret. Han ser på sin kommisjon som den første som maner til opptrapping av forsvaret på 30 år.
– Vi er nødt til å danne grunnlaget for å bygge opp forsvaret. Det krever et helt annet moderne lederskap enn det tradisjonen er i forsvaret. Vi skal ikke tilbake til kystfort. Forsvaret i dag er på felgen, og det er for sent å forberede seg når krisen banker på døren, sier Storberget.
Krevende
I tillegg til å ruste opp forsvaret gjennom økte investeringer, peker Storberget på at beredskapsevnen består av både forsvar, politi, og sivilsamfunnet. Han mener det krever mye av alle enheter i samfunnet, for at dette samarbeidet skal virke.
– Vi ser at skillet mellom det sivile og det militære viskes ut i samfunnet. Vi er nødt til å tenke nytt om samfunnets måte å håndtere og matche trusselnivået. Da kan vi ikke holde oss til de tradisjonelle skillene mellom forsvar og justissiden, sier Storberget.
Nytt trusselbilde
Ifølge Storberget ser man nå en tendens til at flere kriser inntreffer samtidig. Han peker på immigrasjon, cyberangrep, hybride trusler mot infrastruktur, og andre situasjoner som oppstår samtidig, som uoversiktlige og ressurskrevende.
– Fordelen vår er at vi i Norge kan gjøre noe med dette. Risikoen ved å ikke gjøre noe med dette er nærme oss. Krigen i Ukraina viser at brutaliteten ikke kjenner noen grenser. Det var en varslet katastrofe, og likevel hadde man ikke samtaler om sikkerheten til Ukraina, selv etter Georgia i 2008, og Krim i 2014, sier Storberget.
Også etterretningstjenestene i Norge er nødt til å arbeide på nye måter, sier Storberget.
– Tradisjonelt sett har man tenkt på E-tjenesten som ansvarlig for trusler utenlands, mens PST tar seg av trusler innenlands. Det fungerer ikke lenger å arbeide slik med dagens trusselbilde, sier Storberget. Se video her:
