Vil ha ryddige og seriøse arbeidsforhold i luftfarten
Torsdag denne uken behandlet Stortinget et representantforslag bedring av arbeidsvilkår i luftfartsbransjen. Det synes å være enighet om å sikre et ryddig og seriøst arbeidsliv for flyvende personell, men uenighet om hvilken medisin som skal brukes.
Forslagstillerne fra SV, Freddy André Øvstegård, Kirsti Bergstø, Mona Fagerås, viser til flere medieoppslag som viser uholdbare arbeidsforhold for flygere og kabinansatte i norsk luftfart. Særlig er det et stort press på arbeidstiden, med altfor lite rom for pauser.
De ber blant annet regjeringen om å utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om å innføre krav på linje med det franske regelverket Decree 2006 om at utenlandske flyselskap som opererer i Norge, må følge norsk arbeidsregelverk. Pilotforbundet i Parat tok opp dette i stortingshøringen om ny luftfartstrategi i mai 2023. Daværende leder i Pilotforbundet, Oddbjørn Holsether, sa blant annet: – Frankrike har en lov kalt Dekret nr. 2006 som skal forhindre at selskaper kan unngå å betale rettmessige avgifter til landet verdiskapningen foregår i. For å sikre at selskaper ikke unndrar seg skatter og avgifter, bør vi få en lignende ordning i Norge, sa Holsether.
Nå plukker altså SV-politikerne opp hansken og ønsker at regjeringen benytter det samme handlingsrommet og starter en gjennomgang av regelverket for flygere og kabinansatte med sikte på å styrke disses arbeidslivsregler til å tilsvare arbeidsmiljølovens regler, særlig med hensyn til arbeidstid og pauser. De ber også regjeringen om å komme tilbake til Stortinget sak om Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre tilstrekkelige tilsyn, også med flernasjonale selskap som har en norsk avdeling.
Stortingsdebatten torsdag bar preg av tverrpolitisk enighet om å sikre et ryddig og seriøst arbeidsliv i luftfarten. Det er derimot uenighet om den franske løsningen vil ha noen effekt på forholdene. Regjeringen mener at mye tyder derfor på at bestemmelsene først og fremst er ment å regulere om flyselskapet er etablert i Frankrike eller ikke, ikke hvilket lands rett det enkelte arbeidsforhold er omfattet av.
Fra sosiale rettigheter til minste sikkerhetsregelverk
Mona Fagerås (SV) sa under debatten i Stortinget av de felleseuropeiske reglene har gått fra å være et regelverk for sosiale rettigheter til utelukkende å være et minste sikkerhetsregelverk. – På europeisk nivå argumenteres det med at sosiale rettigheter er et nasjonalt anliggende, samtidig som det i nasjonale debatter ofte henvises til det europeiske regelverket. Resultatet er manglende ansvar for anstendige reguleringer av ansattes arbeidsforhold, sa Fagerås. Hun mente at regjeringen måtte gripe muligheten til å gjøre det samme som franskmennene har gjort.
Decree 2006
Frankrike gjennomførte på starten av totusentallet et regelverk, Decree 2006, som krever at flyselskap som opererer i Frankrike, følger franske reguleringer, blant annet når det gjelder arbeidsliv. – Regelverket har blitt prøvd for retten og står seg. Det hindrer utflagging eller omgåelse av mer arbeidstakervennlige nasjonale bestemmelser enn minstereglene i det europeiske regelverket, sa Fagerås i Stortinget.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) understreket at han enig i målet, nemlig å sikre gode arbeidsvilkår for de som er ansatt i norsk luftfart, at konkurransen fra utenlandske flyselskap ikke skal ødelegge standarden i norsk arbeidsliv og at det bør være mulig å ha et helt yrkesliv i luftfarten og samtidig ha et normalt familieliv.
Han har imidlertid ingen tro på at innføring av et regelverk tilsvarende det franske vil løse utfordringene.
–Til de er regelverket etter hans mening for generelt formulert og en gjennomgang av regelverket vil derfor ikke gi noen klare svar og rettspraksis gir neppe en annen rettstilstand i Norge enn den vi allerede har. Både Frankrike og Norge legger til grunn de samme reglene om hvilke lands lover som gjelder arbeidsforhold og samspill mellom trygde- og pensjonsregler, sa Nygård.
Mer til Luftfartstilsynet
Samferdselsministeren viste til at det er bevilget 1,5 millioner kroner ekstra til Luftfartstilsynet for å styrke arbeidet med å følge opp arbeidsmiljølovgivningen i norsk luftfart. Midlene er brukt til å ansette to med arbeidsmiljø som jobber spesielt med arbeidsmiljø, og det vil også bidra til å redusere brudd på spillereglene, hevdet ministeren.
– I stedet for å fokusere på de franske reglene har vi valgt å delta i et samarbeid som ledes av europakommisjonen der medlemslandene forsøker å bli enige om hvordan reglene skal forstås. Det reduserer faren for forskjellsbehandling, uttalte Nygård.
Samferdselsministeren avsluttet med å si at de som jobber i luftfarten skal vite at jeg er enig i at arbeidsvilkårene er under press og at det krever innsats fra statens side for å påse at spillereglene blir fulgt.