Måler vi produktivitet feil?

Den tradisjonelle måten å måle produktivitet på er basert på at du måler hvor mye varer du får produsert for en arbeidstime. Men hva skjer når det er en robot som gjør jobben, eller om kundene bruker fritiden til å gjøre tjenestene?

Usynlig produktivitet

Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, ser at mange nye tjenester ikke kommer med i målingene av produktivitet. For eksempel når produksjon av musikk-CD-er blir erstattet av strømming av musikk fra nettet.

– Den gang en bedrift produserte et visst antall CD-er i en bestemt tidsenhet, ga det en produktivitetsgevinst. Men når vi i dag strømmer musikken som en tjeneste, er den helt usynlig i produktivitetsstatistikken, sier han.

Den store trenden er at ting som tidligere var produkter, nå blir tjenester. En avis du tidligere fikk på døra, får du digitalt som en tjeneste på nettet.

– Dette vil komme på mange områder, også dem som er helt uventet for oss, sier han.

Abelia har forsøkt å finne tall på hvor mye tjenestene betyr for produktiviteten, men har ikke funnet noen, rett og slett fordi ingen per i dag vet hvordan de skal måles.

Vi er ikke mindre produktive

Haugli ser at det er mye å hente på bedre produktivitet i offentlig sektor og i byggebransjen, slik produktivitetskommisjonen slo fas i sin utredning «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi» i 2016, men mener bildet er mye mer sammensatt.

– Samfunnet er ikke blitt mindre produktivt de siste årene, sannsynligvis tvert imot. Det går for eksempel raskere å sjekke inn på flyplassen nå enn det gjorde før, uten at den tradisjonelle målingen av produktivitet fanger det opp, sier han.

Nye anvendelser

Digitaliseringen i helsesektoren er bare så vidt begynt. I dag kan du bestille time hos fastlegen via en app. Neste skritt vil være at du måler blodsukkernivå hjemme og legger inn dataene på en app. Da trenger du ikke lenger helsepersonell for å gjøre målingen. Dette er en effektivisering for samfunnet, men blir ikke registrert i produktivitetsmålingene.

Politikerne er opptatt av digitalisering i hele offentlig sektor. Den vil bety at vi som innbyggere må gjøre mer av jobben selv, via tjenester på nettet. Det vil frigjøre ressurser i det offentlige, men betyr ikke noe for produktiviteten.

Energi er et annet eksempel. Med solceller på taket kan forbrukerne selge overskuddskraft til nettet i én periode og kjøpe kraft fra nettet når de trenger det. Utfordringen er hvordan du skal måle produktiviteten som forbrukerne har når de produserer strøm på sitt eget tak.

Selv i industrien blir målingene feil. Når bilfabrikken erstatter personer med roboter og kunstig intelligens som produserer like mange biler, vil den målte produktiviteten gå ned, til tross for at overskuddet kan bli større.

Tar beslutninger på feil grunnlag

Haugli sier teknologien synes overalt bortsett fra i produktivitetsmålingene.

– Den virkelige bekymringen når det gjelder produktivitet, er at vi ikke forstår den verdenen vi lever i. Vi baserer beslutninger på et næringsliv der produktivitet baseres på at et visst antall timeverk gir en viss mengde produksjon. Når tjenester produseres på en annen måte, fanger vi det ikke opp, sier Haugli.

Må legge til kundens produktivitet

Professor Tor W. Andreassen ved NHH Norges handelshøyskole mener dagens måte å måle produktivitet er mangelfull. For eksempel er målingene av produktivitet i Statistisk sentralbyrå (SSB) sett fra bedriftens side i form av hvor mye som blir produsert med et gitt antall timeverk.

– De mangler kundens produktivitet. Et fremtidig produktivitetsmål bør inneholde både bedriftens produktivitet og kundens produktivitet, sier han.

Det vil innebære at dersom en bedrift øker produktiviteten, men det går på bekostning av kundens produktivitet, kan det i verste fall ende med et vesentlig fall den totale produktiviteten hvis kunden reagerer negativt på bedriftens endringer.

– Hvis vi måler produktivitet feil, er det et formidabelt problem for fremtidig velferd. Den langsiktige konsekvensen av selv marginale fall i produktiviteten er enorme. Jeg skulle ønske flombelysningen kunne settes på denne problematikken, sier Andreassen som har planer om å sette i gang en stipendiat til å finne målemetoder.

Produktivitetsparadokset

Andreassen med kolleger publiserte nylig en artikkel i Journal of Service Research om hva som lønner seg for en bedrift når den vil investere mer i teknologi rettet mot kunden. De nærmest snublet over det de kaller produktivitetsparadokset.

– Vi fant at en bedrift godt kan ta en reduksjon i produktiviteten i dag. For når kundeeffektene kommer frem i tid, vil inntektene mer enn kompensere for kostnadene på kort sikt, sier han.

Produktivitetsparadokset bryter med den klassiske forestillingen om at produktiviteten aldri må synke.

– Her snakker vi om hele virkemiddelapparatet til politikerne og måten de tenker på. De angriper fremtiden med tankemodeller fra Sauda smelteverk mens vi har en helt annen verdiskaping i dag, sier Andreassen.

Digitaliseringens «usynlige» gevinster

Professor Hilde C. Bjørnland ved BI peker på flere grunner til at mange land, Norge inkludert, har opplevd at produktivitetsveksten faktisk har avtatt utover 2000-tallet.

Én er at økt sparing på grunn av eldrebølgen har gitt svak vekst i realinvesteringene, og med det lav produktivitetsvekst. En annen at gevinstene av tidligere teknologiske fremskritt nå er fullt ut utnyttet, og bidrar ikke lenger til økt produktivitet.

– Men mye kan også tyde på at det er vanskelig å måle teknologiske fremskritt, særlig i denne andre maskinalderen. Ny teknologi fører til at hele næringer endres. Gjennom apper på mobiltelefonen bestiller vi Uber-drosjer som kjøres av privatpersoner, og vi leier sommerhus av private gjennom Airbnb, skriver hun i en kronikk på BIs nettsider.

Så selv om den teknologiske utviklingen på en del områder ser ut til å gå raskere enn noen gang, blir det ikke er synlig i produktivitetsveksten for økonomien.

– I overgangen fra gamle til nye næringer vil vi kunne måle aktiviteten feil, skriver Bjørnland.

Færre overnattingsdøgn på hotell eller færre turer med tradisjonelle drosjer vil i første omgang bety nedgang i verdiskaping i tjenesteytende næringer. Og inntil arbeidskraften har flyttet til andre yrkesgrupper, gir det også redusert målt produktivitet.

Husholdningene som leier ut huset sitt som sommerbolig, har likevel fått økt inntekt og kjøpekraft. Noen har tapt, mens andre har vunnet. Og turistene kommer til landet uansett, og de legger igjen penger – ikke bare på hoteller. De bor i et sommerhus på Tjøme eller en leilighet på Grünerløkka.

Professor Hilde Bjørnland mener at den teknologiske utviklingen ikke blir synlig i produktivitetsveksten for økonomien. Foto: BI.

Vanskeligere å måle produktivitet

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd sier dagens målemetoder ikke fanger opp alle sider ved produksjonen og produksjonsveksten.

– Måleproblematikken øker etter hvert som det kommer inn flere størrelser i produksjonen som er vanskelige å måle. Produksjon av tjenester og bruk av IKT i produksjonen er eksempler på forhold som gjør måling vanskeligere, sier han.

Et annet eksempel er forskning og kunnskap som produksjonsfaktorer. Røttingen peker på at både utdanning og forskning bidrar til økt produktivitet. De mange anslagene som er gjort for de økonomiske effektene av forskning, ender med å gi et positivt anslag for bidraget til produktivitet og økonomisk vekst. Men akkurat hvor mye det bidrar, er det ikke enighet om.

– Hvis man fikk bedre grep på verdien av slike immaterielle produksjonsfaktorer, ville man kunne få produktivitetsberegninger som var bedre tilpasset en moderne kunnskapsøkonomi, sier Røttingen.

Administrerende direktør John-Arne Røttingen sier vi trenger produktivitetsberegninger som er bedre tilpasset en moderne kunnskapsøkonomi. Foto: Norges forskningsråd.

Stort utslag i Storbritannia

Charlie Bean, tidligere deputy governor i Bank of England, ledet arbeidet med en gjennomgang av Storbritannias økonomiske statistikk. i rapporten «Independent review of UK economic statistics: final report» fra 2016 konkluderte han med at dagens statistikk som ble laget for femti år siden, ikke holder mål. Den tar ikke opp i seg den digitale revolusjonen og endringene i måten bedrifter opererer på.

– Økonomiske aktiviteter som tidligere bidro til BNP, blir nå erstattet av tjenester som enten er gratis eller betalt for med annonser og ikke av forbrukeren. Så ironisk nok kan BNP falle selv om mengden og kvaliteten på tjenester faktisk øker, sier Bean i en oppsummering.

Før kjøpte du en reise i et reisebyrå, kjøpte et kart for å orientere deg dit du kom, og betalte for å ringe hjem. Alt dette bidro til brutto nasjonalprodukt (BNP). I dag bruker du mobilen og bestiller rom på Airbnb, bruker gratis kart fra Google og ringer gratis hjem på Skype.

I rapporten tar Bean med slike faktorer i regnestykket for BNP i Storbritannia i perioden fra 2007 til 2015. Beregningene viste at BNP ville øke med opptil trekvart prosent hvert år. Den gjennomsnittlige økonomiske veksten i Storbritannia var offisielt 1,2 prosent i perioden 2007 til 2015. Dersom den digitale økonomien ble lagt til, ville den årlige veksten komme opp i 1,9 prosent.

Endringen i produktivitet vil bli den samme som endringene i BNP, ifølge forsker Thomas Von Brasch ved SSB som tok doktorgraden på produktivitetsmålinger.

– Hvis BNP blir målt feil med X prosent, er feilmålet i produktivitet også X prosent, sier Brasch.